Ametabol & Hemimetabol

Jeg vet at alle ikke er like opptatt av insekter. Men jeg har faktisk eksamen i dette snart. Så jeg må faktisk bare bruke bloggen til å lære meg de tingene jeg skal kunne. Poenget er uansett at dette er kunnskap som er svak i dagens samfunn. Leser du dette er du en av de få som vet. Eksklusiv kunnskap altså.

I dette innlegget får du en totaloversikt over alle de forskjellige insektordnene. Slik at du får ett godt overblikk over mangfoldet.

Postembryologi (Et vanskelig ord som bare betyr: etter at embryoet er laget)
Insekter utvikler seg forskjellig fra hos andre dyregrupper, de følger tre hovedmønstre;
Ametabol, Hemimetabol, Holometabol.

I dette innlegget vil jeg bare ta for meg Ametabol og Hemimetabol. Det kommer ett annet innlegg senere om Holometabole.

Ametabol (Direkte utvikling)
Denne utviklingen forekommer først og fremst hos urinsektene (primært vingeløse former). 
Mindre enn én prosent av insektene har denne utviklingen. 
I denne utviklingen er larven lik mordyret, den eneste forskjellen er størrelsen og at dyrene ikke er kjønnsmoden før de er imago (voksent insekt, siste utviklingsstadium)


Omfatter fire underordner (bare den siste regnes som ekte insekt)

Proturer er vingeløse primitive insekter, og er svært små, mellom 0,5 og 2 mm. Proturer ble først oppdaget så seint som i 1907.

Tohaler (Diplura) er vingeløse, nokså langstrakte insekter på opptil ca. 10 mm, men de fleste er under 6 mm. Tohaler er upigmenterte (fargeløse) og blinde med to haletråder,

Spretthaler, springhaler eller collemboler er små leddyr; de fleste arter er rundt 1 mm lange, selv om lengden kan variere fra 0,25 mm (Megalothorax minimus, familien Neelidae) til over 10 mm (Uchidanurinae, familien Neanuridae). 

Spretthaler ble tidligere ansett for å være primtive insekter, men de blir i dag av noen regnet for å være en egen utviklingslinje blant leddyrene som er oppstått uavhengig av insektene. Spretthaler er viktige for nedbryting og resirkulering av dødt organisk materiale. De utgjør en viktig del av jordfaunaen og er vanlige. Selv om de finnes i store mengder er de så små at de vanligvis blir oversett, de fleste arter er under 2 mm lange og ikke lett å få øye på. Men med opptil 400 000 individer per m² jordoverflate er de en dominerende gruppe leddyr i terrestriske økosystemer, i noen tilfeller overgår de selv middene i antall. Med springhalen kan den hoppe 100 ganger sin egen lengde.

Børstehaler (Thysanura) Av de ca. 600 kjente artene i verden lever 5 i Norge. Lengden varierer fra noen millimeter til 2 cm, hos de norske fra 10 til 15 mm. 
Sølvkre (Lepisma saccharina) --> Vanlig innendørs i Norge

Hemimetabol (ufullstendig forandring)

Hos insektene i denne gruppen er den en gradvis utvikling fra ungestadiet (nymfe) til imago. (se figur under) Larvene blir likere de voksne med hvert hudskifte. (insekter må ha hudskifte for å bli større, siden de har skjellet utenpå kroppen)

Døgnfluer (Ephemeroptera)Imagostadiet lever ofte ikke i mer en én dag (derfor navnet). Svermingen skjer synkront siden de bare lever en dag. Nymfen bruker ett til tre år på utviklingen, og kan skifte hud opptil tyve ganger. Døgnfluenes nymfer er viktig næring for fisk. For lakseungene utgjør de helt opp til 75 prosent av næringen de første ni månedene. Det finnes 45 kjente arter i Norge. 

Steinfluer (Plecoptera)Steinfluer er en av de eldste insektordene. Det finnes 270 millioner år gamle fossiler. Hos steinfluer er det ingen dans før paring, men hannen trommer og tørt løv, kvister o.a for å tiltrekke seg hunnene. Viktig fiskeføde. 35 kjente arter.

Øverst ser du en nymfe, neders imago med vinger. 

Øyenstikkere (Odonata)

Øyenstikkerne har forandret seg lite siden de første fossilene (280 millioner år siden). Bland fossilene har de funnet øyenstikkere som måler ett vingespenn på over 70 cm, nålevende arter kan ha opptil 20 cm. Øyenstikkerene deles inn i to underordener: Vann-nymfer (tynne og mindre) og Libeller (kraftigere og større). I Norge er det kjent 44 arter. 

Her er en Libelle. Foto: Louis Wibe

Den perfekte predator.

• Halvkuleformete øyne som kan ha opptil 30 000 fasetter. To typer linser, en som registrer bevegelse og den andre omrisset av omgivelsene.
• Bitemunn med store tenner.
• Brystsegmentet er skråstilt, slik at beina er rettet forover og danner en fangkurv.
• De lange, relativt smale vingene kan bevege seg uavhengig  av hverandre. 

Hoppere (Orthoptera)

Også kalt rettvinger har bakre beinpar utviklet til hoppebein med kraftige lårmuskler. Forvingene er noe forrykket, mens bakvingene er tynne flyvinger. De har lydframbringende organer og høreorganer. Er mellom 12 - 60 mm. 

• Markgrashopper (Acrididae) De lager lyd ved at en rekke tangger på innsidene av baklåret gnis mot dekkvingene. Begge kjønn synger. Markgrashopperene er planteetere og utpregete sommerdyr. De kan forekomme i store mengder, eksempel europeisk vandregresshoppen (Locusta migratoria). I Norge finnes det 13 arter. 

• Løvgrashopper (Tettigoniidae)
  Vanligvis større enn markgrashoppere, itillegg er antenne lengre enn kroppen. De har kamuflasjefarger.Stemmen er bedre kjent enn utseende, de spiller ved å gni vingene mot hverandre. Det er bare hannene som synger. Det er kjent 8 arter i Norge.  

• Sirisser (Gryllidae)
  Hører for det meste til i tropiske strøk. Vår eneste art Hussirissen (Acheta domestica)
  Lydorganet tar opp mesteparten av vingene, bare hannen synger. Enkelte steder har hannen blitt holdt som husdyr på grunn av sangen. 

Kakerlakker (Dictyoptera) Disse er også en svært gammel gruppe (270 til 350 millioner år siden). De fleste arter har vinger. Karkerlakkene kaster seg over all slags næring av animalsk og vegetabilsk opprinnelse, også sine døde og sårete slektninger. De er også utrolig raske og kan fare avsted i 130 cm per sekund. Fra ryggsiden skylder de ut ett illeluktende sekret. Det finnes seks registeret arter i Norge, men der er bare en som er vanlig i vår fauna; Markkakerlakken (Ectobius lapponicus). 

Saksedyr (Dermaptera)

Saksedyret har fått et dårlig rykte på grunn av tangen på bakkroppen og at de skilder ut et illeluktende etsende sekret om det blir forstyrret. (Bare for å ha sagt det så er tangen alt for svak til å kunne skade noen,  og brukes bare til å brette vingene under dekkvingene.) Dessuten spiser de først og fremst vegetabilsk næring. Det er lett og kilde kjønnene ved å se på tangen, som er bøyd hos hannene og rette hos hunnene. De er dårlige flygere. Saksedyrene har faktisk yngelpleie. Hunnen vokter eggene og holder de rene og fjerner skadde egg. Spres eggene samler hun de igjen. Skjer det noe ned gropen der eggene ligger, lager hun en nye og flytter de over. Det finnes tre kjente arter i Norge. 

Støvlus (Psocoptera)
Dette er en svært gammel insektgruppe, det finnes fossiler fra 270 millioner år tilbake. Ordenen betraktes som opphavet til nebbmunner og pels- og fjærlus (kommer lenger ned i innlegget). Støvlusene er en av de få som kan spinne når de har nådd imago (for beskyttelse av seg selv og avkommet). Det finnes 51 kjente arter i Norge. 

Pels- og fjærlus (Mallophaga)

Disse er små, vingeløse ektoparasitter (utvendige), først og fremst på fugler, men også pattedyr. De lever av hudavfall, itillegg tra de hår og fjær, noen biter også etter blod. På grunn av de gunstige forholdene på en fugl eller pattedyr går utviklingen raskt. Eggene kan klekke etter bare noen døgn. Siden de ikke kan fly, må spredningen skje ved direkte kontakt mellom vertene eller ved hjelp av lusefluer. Det finnes 226 kjente arter i Norge. 

Lus (Anoplura) Lus er en liten gruppe ektoparasitter på pattedyr. Lusa er artspesifikk, hver pattedyrart har sine lus, med unntak av hval og flaggermus. To lusearter går på mennesker, menneskelus (Pediculus humanus) og flatlus (Pthirus pubis).
Lus kan virke på verten gjennom næringsopptak og overføring av sykdommer. Ved masseangrep kan blodsugingen påvirke dyrets almentilstand og forårsake anemi. Langt alvorligere er overføringen av sykdommer (ikke så vanlig i Skandinavia). Miltbrann på storfe og svinepest er trolig lusespredt. 20 kjente arter i Norge. 

Trips (Thysanoptera)
Også kalt frynsevinger eller blæreføtter. Trips kan fungere som plante, alger og sopp etere til rovdyr eller blomsterbetøvere. De aller fleste har vinger (hårfrynser rundt kanten). Trips er en overgangsform mellom de hemimetabole og de holometabole (kommer i senere innlegg). Det finnes 96 kjente arter i Norge. 

Nebbmunner (Hemiptera)

Dette er en gruppe insekter med høyst forskjellige utseende og levevis. Felles for hele ordenen er munndelene som er omdannet til en stikke-sugemunn som ligger bakover, på undersiden av brystet når det ikke er i bruk. 

Nebbmunner omfatter: 

• Tegene (Heteroptera)
  Gruppen kalles også halvdekkvinger, fordi den indre delen av forvingene er forrykket, kitinisert, mens ytre del er tynn og membranløs. Andre vingepar er tynne flyvinger. Scutellum (trekanten på ryggen) kan være stort og tydelig. Flere av tegene har lydfrembringene organer og på undersiden av brystet har de stinkkjertler. Enkelte arter kan ha lukt som minner parfyme eller frukt.
  Tegene er planteetere, rovdyr eller blodsugere. Noen få tegefamilier lever i vann, men de aller fleste er landdyr. Det finnes 425 kjente arter i Norge. 

• Ryggsvømmer (Notonectidae)
  Disse tegene har tredje beinpar omdannet til svømmebein. De er gode svømmere som holder seg i de øverste vannlag. De beveger seg alltid med buken opp. Ryggsvømmere er rovdyr som først og fremst tar levende, men også døde og halvdøde bytter. De voksne er gode flygere, så arten sprer seg lett. Det finnes tre arter i Norge. 

• Buksvømmere (Corixidae)
  Disse tegene har svømmehår på alle tre beinparene og holder til når bunnen. De må av og til opp til overflaten for å skifte ut luft under vingene. Buksvømmerene lever av planterester, men tar også små dyr som de suger ut. Det ser ut til at dyrene velger bunn som er i overensstemmelse med fargen på ryggen. De voksne er også her gode flygere. Det finnes 27 kjente norske arter. 

• Breiteger (Pentatomidae)
  Her finnes noen av de største tegene. Disse har stort scutellum og ofte i vakre farger.
  De fleste breitefer er plantesugere, men gruppen omfatter også rovdyr. Det finnes 18 kjente norske arter. 

• Bladteger (Miridae)
  Også kalt blomsterteger er en av de mest tallrike gruppene teger. De er gjerne spinkle med forskjellige farger. I tillegg til plante-saft lever en del bladtegerarter av andre insekter. Det finnes 157 kjente arter i Norge. 

• Kantteger (Coreidae)
  De har fått dette navnet fordi den har en bred kant av bakkroppen reller utenfor vingene. De kan minne en del om breitegene, men forbrystet er trapesformet, og alle har fire ledd i antennene. De lever oftest av frukt og frø. Det finnes fire kjente arter i Norge. 

• Frøteger/jordteger (Lygaeidae)
  Dette er en stor gruppe med små brunartige teger. Noen representanter har fargetegninger i strålende rødt. De går ofte på bakken for å finne frø som har falt ned. I varmere strøk kan enkelte arter være alvorlige skadeinsekter. Det finnes 52 kjente arter i Norge. 

• Barkteger (Aradidae)
  Detter er en gruppe relativt små teger. Det mest karakteristiske er at de kroppen er nærmest løvtynn, de kan derfor lett komme inn i barkesprekker og liknende. Barteger lever hovedsaklig av sopphyfer. Det finnes 14 kjente arter i Norge. 

• Rovteger (Reduviidae, Nabiidae)
  Disse er spesialbygget for rovdyryrket. De har utstående øyne, lange antenner og lange bein. Snabelen, som den fanger byttet med, danner en bue under kroppen i hvile.

• Nebbteger (Anthocoridae)
  I likhet med rovtegene er også nebbtegene rovdyr. De har fått sitt navn på grunn av det smale hodet som er rettet framover, i tillegg til at de ofte har snabelen rettet forover når de går på jakt etter bytte. De er små, flate og brunspraglete. I denne gruppen finnes veggedyr. Det finnes 23 kjente arter i Norge.  

• Vannløpere (Gerridae)
  Disse lever største parten av tiden på vannoverflaten. De to bakre beinparene som er sterkt forlenget og besatt med vannavstøtende hår, gjør det mulig for dem å bevege seg på vannets overflatehinne. De er rovdyr og lever av insekter eller små andre dyr som faller ned på vannet. De registrerer vibreringer i vannet ved hjelp av sansehår på beina, og griper byttet med de korte forbeina. Det finnes åtte kjente arter i Norge.
   

• Plantesugerne (Homoptra)
  Dette er insekter som i utseende er forskjellige fra tegene. Hos plantesugerne er hele forvingen av samme tykkelse, uten oppdeling i felter, og begge vingepar er like, eller vingene kan mangle.

• Sikader (Auchenorrhyncha)
  Er stort sett små insekter med taklagte vinger og karakteristiske antenner. Sikader som har evnen til å hoppe. Her er det bakbrystet og ikke låret som hos gresshopper. Dyrene er plantesugere og etterlater en hvit flekk der de har suget. De er også kjent for sin sang. Det er bare hannene som synger. Det finnes 226 kjente arter i Norge. 

• Sugere (Psylloidea)
  Stort sett små dyr. Begge vingene er gjennomsiktige og uten tverrtråder. De er dårlige flygere, men de kraftige bakbeina gjør de gode hoppere. Sugere kan forårsaker galler. Det finnes 70 kjente arter i Norge. 

• Bladlus (Aphidoidea)
  Dette er små, skjøre insekter, med stikkende, sugende munndeler, oftest med lange slanke bein. Det finnes vingete og vingeløse former. Rørene er utførselsganger for kjertler som produserer alarmferomoner om bladlusene blir angrepet. Bladlusangrep kan føre til unormal vekstdannelser. Noen forårsaker fortykkelse av vevet, andre danner galler. Det finnes 222 kjente arter i Norge. 

• Skjoldlus (Coccoidea)
  Disse finnes først og fremst i varmere strøk. I denne gruppen er det stor forskjell på kjønnen. Hannene har ett par vinger, munndelene er imidlertid tilbakedannet, og hannen tar som imago ikke til seg noe næring. Hunnen kan vanskelig gjenkjennes som insekt. Noen få hunner har bein, men oftest mangler de vinger, bein, antenner og øyner. Munndelene derimot er en lang, godt utviklet stikke-sugemunn. Kroppen kan være helt omgitt av et skall eller av voks. Det finnes ni kjente arter i Norge.

• Mellus (Aleyrodoidae)
  Også kalt kvitfly. Den har fått navnet fordi vinger og kropp er dekket av et voksaktig pudder som lett faller av. De ligner noe på en sommerfugl, men har stikke-sugemunn. Siste nymfestadium er en slags puppe. I Norge opptrer mellusene hovedsaklig i veksthus. Der er seks kjente arter i Norge. 

Hilsen Louis Wibe

leder av Reach Out And Touch

Future, Animals, Climate, Earth,