"Promoting knowledge in the context of major world issues"
Årets tema var: Klimapolitikk - må vi vente på FN?
Foredraget ble holdt av nobelprisvinner i økonomi i 2009, professor Elinor Ostrom, ved Indiana University og Arizona State University, i USA. Hun er faktisk den eneste kvinnen som har mottatt denne prestisjefulle prisen.
Hele dette innlegget er basert på hennes foredrag og hennes powerpoint (link).
We Need to Move Ahead!
Hovedpoenget med hele foredraget var å oppfordre oss til å gjøre noe. Som hun så fint illustrerte ved at vi ikke kan sitte å tvinne tommeltotter mens vi venter på at "de der oppe" skal ordne opp.
Hun fortalte at det kan ta årevis før vi får se de store endringene på et globalt nivå. Selv ikke det svarer på det store spørsmålet om hvordan vi skal komme oss videre. Ventingen gjør problemene verre. Det er ikke bare når det gjelder den stigende temperaturen, men også når det gjelder genetisk variasjon, ekstreme værfenomener, det stigende havnivået som fører til tap av kystsoner og øyer.
Hun erkjenner at de firmaene som henter opp fossilt brensel ikke kommer til å slutte med det før høyere makter forteller dem at de skal. Men hun er helt tydelig på at dette ikke er den neste måten. Globale traktater er ikke den eneste veien.
Collective Action Theory.
Muligheter i hjemmetBygging bruker over 40 prosent av primærenergien som leveres i USA. Mer enn 70 prosent av all generert elektrisitet blir brukt til oppvarming, kjøling og belysning. Om lag tyve prosent av all energi i bygninger kan spares ved å korrigere feil. Gershenfeld i Science 2009Det er altså et gigantisk potensialet til energisparing i dagens samfunn.
Husholdningene kan redusere sine GG utslipp med tyve prosent innen ti år hvis man gjør disse tingene:
Muligheter i nabolagetDet kommer fra mange hold egne planer om å redusere bruk av energi for å spare penger og utslipp av GG. En idé som hadde blitt testet ut var å ta stikkprøver av forbrukere og rangere dem etter deres energiforbruk. Slik at man kunne sammenligne seg med naboer. Eller at man kunne sammenligne husholdningsbruk med en tilfeldig utvalg av andre husstander og et utvalg av de mest effektive naboene. Ostrom gjorde ett stort poeng ut av at det er viktig med flere slike planer. Ikke alle planene/tiltakene vil naturligvis ikke være like gode, eller være like effektive. Men poenget er at ved markeds-evolusjon vil de dårlige forsvinne og det vil bli en videreutvikling av de beste planene/tiltakene.
Finansiering av store fornybare endringer. Det er ingen myte av å bytte til mer fornybar energi (på enkeltpersons nivå) er en dyr affære. Det snakkes her om dels store investeringer i eksisterende bygninger. Dette er et problem som holder på å bli løst flere steder i verden. Borgeren får ett overlag av en entreprenør om hvor store kostnadene vil bli. Et selskap undersøker dette, og hvis det er godkjent, kan borgeren få ett 20-års lån til å betale. Slike tiltak kan stimulere til mer miljøvennlige kjøp av sol-, vindenergi.
Elinor Ostrom snakket om mange flere ting itillegg, som ikke vil bli mer omtalt i dette innlegget. Det som ikke er tatt med er ting jeg mer ikke er like relevant for dette innlegget.
Instead of ONE Global Remedy...Ett av de viktigste poengene til Ostrom var at det ikke finnes ET klimaproblem i dag. Men MANGE. Derfor vil det også være logisk at det ikke vil være en global løsning på alle problemene. For å virkelig kunne gjøre noe med dagens og fremtidens klimaproblemer må starte ett mer polysentrisk (poly = mange) tilnærming for å finne løsningene. Kompleksiteten til klimaproblemene er gigantisk, det samme må vår søken etter løsningen også være. Det må gjøres ting på alle nivåer i samfunnet. Fra å gjøre de helt banale kuttene i vårt eget hjem og til å fortsette å presse politikere til å gjøre de store globale kuttene.
Så la oss ikke sitte her å tvinne tommeltotter mens vi venter på den globale løsningen...
- Handlingene av mange enkeltpersoner knyttet til bruk GG (Greenhouse Gasses) energi fører til globale eksternaliteter.
- Redusere bruk av energi er kostbart, men genererer fordeler for mange
- Noen kan free-ride på andre, uten å betale kostnadene, og dermed få fordeler de ikke har vært med på å skape.
- Ingen ønsker å være en "sucker" og betale høye kostnader og ikke får fordeler
- Vi kan betale enda høyere kostnader, men hvis utslippene ikke blir drastisk redusert.
Motivasjon
Ett av poenget er at det å gjøre noe, kan skape positive ting også på kort sikt, og at det ikke er slik at ingen problemer kan løses av oss enkeltpersoner og samfunnet. Mange lokale til regionale problemer er løst uten å være utelukkende avhengig av eksterne offentlige etater (til å pålegge politikk og skatt).
Hun forklarer videre at omfattende empiriske studier viser at det er en sammenheng som gjør en forskjell, når brukere oppfatter at det de gjør påvirker fremtiden, og at det på den måten er større sannsynlighet for at de deltar for å skape kutt av GG.
Atferdsteori
Den eldre atferdsteorien gikk ut på at enkeltpersoner ikke alltid søker kortsiktige fordeler for seg selv.
Ostrom mener at en omfattende forskning må støtter en annen teori om menneskelig atferd.
- Avgrenset rasjonelle, men kan lære.
- Kan lære normer.
- Kontekst påvirker hvilke normer og regler som blir brukt.
- Man må gjøre det lettere for enkeltpersoner å redusere utslippene.
Muligheter i hjemmetBygging bruker over 40 prosent av primærenergien som leveres i USA. Mer enn 70 prosent av all generert elektrisitet blir brukt til oppvarming, kjøling og belysning. Om lag tyve prosent av all energi i bygninger kan spares ved å korrigere feil. Gershenfeld i Science 2009Det er altså et gigantisk potensialet til energisparing i dagens samfunn.
Husholdningene kan redusere sine GG utslipp med tyve prosent innen ti år hvis man gjør disse tingene:
- Varmeisolering
- Sparedusj
- Effektiv vannvarme og redusere varmt vann
- Bedre apparater
- Bilder som bruker drivstoff mer effektivt
- Automatisk termostat.
Dietz et al., 106 PNAS, 18452-18456 (2009)
Muligheter i nabolagetDet kommer fra mange hold egne planer om å redusere bruk av energi for å spare penger og utslipp av GG. En idé som hadde blitt testet ut var å ta stikkprøver av forbrukere og rangere dem etter deres energiforbruk. Slik at man kunne sammenligne seg med naboer. Eller at man kunne sammenligne husholdningsbruk med en tilfeldig utvalg av andre husstander og et utvalg av de mest effektive naboene. Ostrom gjorde ett stort poeng ut av at det er viktig med flere slike planer. Ikke alle planene/tiltakene vil naturligvis ikke være like gode, eller være like effektive. Men poenget er at ved markeds-evolusjon vil de dårlige forsvinne og det vil bli en videreutvikling av de beste planene/tiltakene.Finansiering av store fornybare endringer. Det er ingen myte av å bytte til mer fornybar energi (på enkeltpersons nivå) er en dyr affære. Det snakkes her om dels store investeringer i eksisterende bygninger. Dette er et problem som holder på å bli løst flere steder i verden. Borgeren får ett overlag av en entreprenør om hvor store kostnadene vil bli. Et selskap undersøker dette, og hvis det er godkjent, kan borgeren få ett 20-års lån til å betale. Slike tiltak kan stimulere til mer miljøvennlige kjøp av sol-, vindenergi.
Elinor Ostrom snakket om mange flere ting itillegg, som ikke vil bli mer omtalt i dette innlegget. Det som ikke er tatt med er ting jeg mer ikke er like relevant for dette innlegget.
Instead of ONE Global Remedy...Ett av de viktigste poengene til Ostrom var at det ikke finnes ET klimaproblem i dag. Men MANGE. Derfor vil det også være logisk at det ikke vil være en global løsning på alle problemene. For å virkelig kunne gjøre noe med dagens og fremtidens klimaproblemer må starte ett mer polysentrisk (poly = mange) tilnærming for å finne løsningene. Kompleksiteten til klimaproblemene er gigantisk, det samme må vår søken etter løsningen også være. Det må gjøres ting på alle nivåer i samfunnet. Fra å gjøre de helt banale kuttene i vårt eget hjem og til å fortsette å presse politikere til å gjøre de store globale kuttene.
Så la oss ikke sitte her å tvinne tommeltotter mens vi venter på den globale løsningen...
Hilsen (en plutselig optimistisk) Louis Wibe
leder av Reach Out And Touch
Future, Animals, Climate, Earth,
