Tekst i kursiv er utdrag fra uttalelsen fra Rådet for dyreetikk.
http://www.radetfordyreetikk.no/Kommentarer/jaktpogb1001.HTM
Ett Urvåpen...
Da jeg prøvde å finne informasjon om denne saken kom dette argumentet opp mange ganger:
- Det vi kan si med sikkerhet er att bue har virket som våpen i 12000 -15000 år. Tror den vill fungere helt fint inn i fremtiden også.
Jeg vil besvare dette spørsmålet med enn annen uttalelse jeg fant:
- Jeg driver med bue skyting. men dette er jo et helt fjern forslag.... Kanskje vi skal tillate å drepe med øks og spyd etterhvert også?
Ett krevende våpen...
 |
| En skadeskutt kanadagås. |
 |
| Foto: Marilyn Thornbery. Bildet er fra USA |
Med forbehold om at Rådet ikke selv innehar spesialkompetanse på det jakttekniske området, er det nærliggende å anta at risikoen for at dyret ikke blir avlivet raskt og effektivt er større ved bruk av pil og bue enn ved bruk av skytevåpen, bl.a. fordi betydningen av korrekt avstandsbedømmelse og fri bane for pilen vil være større.
Forårsaker større risiko...
 |
| Kenguru skadeskutt med pil og bue Woodland historiske park, Australia. |
Det er også en grunn til at motstanden mot buejakt har økt i både USA og Canada, da man ser at dette som en ren, kynisk "rekreasjonssport" med store omkostninger for dyrene.
Alt for at det skal bli mer spennende...
Det kommer tydelig fram i diskusjonen mellom bueskyterforskjempere og dyrevernsforskjempere hva som er grunnlaget for at de vil gjøre pil og bue jakt lovlig i Norge.
Det blir mer moro/spennende. Man må nærmere byttet (gir større naturopplevelse) og det krever mer presisjon. Forteller bueskytterlaget i en diskusjon om temaet på NRK.
Generelt mener Rådet for dyreetikk at jakt og fangst må foregå på en for dyret så skånsom måte som mulig. Det må sikres gode skyteferdigheter hos jegerne, og jegeropplæringen bør legge vekt på holdningsskapende arbeid og forståelse for viltets evne til å oppleve frykt og smerte. Hensynet til at dyret avlives raskt og effektivt med minst mulig forutgående stress, må etter Rådets syn veie tyngre enn jegerens behov for sportslig spenning.
 |
| Broenie skadeskutt med pil og bue i Bloomington, Indiana, USA. Den uheldige katten overlevde. Se video reportasjen ved å trykke her |
Rådet mener dessuten at jakt med pil og bue ikke bare kan vurderes isolert, men også må ses som et spørsmål om holdninger. Pil og bue er i utgangspunktet et våpen med samme bruksområde som for eksempel et gevær: det er et redskap laget for å drepe under jakt og i krig. Selv om geværet også regnes som idrettsutstyr i moderne konkurranseidrett, brukes det fortsatt som våpen for å skade og drepe mennesker og dyr. Det er derfor strenge regler om kjøp og bruk av skytevåpen. Våpnene skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende, barn og unge inkludert. I den grad barn og unge får tilgang til skytevåpen for eksempel gjennom et skytterlag, skal det være under streng kontroll. Ingen kan heller lage seg et gevær selv. Når det gjelder pil og bue er situasjonen en annen. De færreste tenker på pil og bue som et aktuelt drapsvåpen i dag. Kulturen har "passivisert" dette våpenet og begrenset bruken av det til konkurranseidretten. Pil og bue kan derfor kjøpes av hvem som helst i en hvilken som helst sportsbutikk, eller lages i enkle varianter av barn og unge, uten at foreldrene av den grunn engster seg for at barna deres har et alvorlig forsett om å ta liv. Skulle vi nå gjeninnføre pil og bue som jaktvåpen, blir denne passiviseringen reversert. Hvis voksne mennesker drar på jakt med pil og bue, er det liten grunn til å tro at ikke barn og ungdom vil gjøre det samme. Fugler og katter vil lett kunne bli fristende mål og "bytte" for unge jegere. Selv om det ikke er snakk om spesialiserte jaktpiler eller -buer, kan kraften være stor nok til å gjøre skade. Etter Rådets oppfatning er samfunnet ikke tjent med et slik gjeninnføring av pil og bue som våpen.
Men det er lovelig i Danmark...
 |
| Skadeskutt hjortedyr. Foto og sted: ukjent |
Jeg stiller meg bak avgjørelsen fra Rådet for dyreetikk som fraråder at jakt med pil og bue tillates i Norge, heller ikke som prøveordning.
Hilsen Louis Wibe
leder av Reach Out And Touch:
Future, Animals, Climate, Earth,
