Biller

Les mine tidligere innlegg om insekter:

• Ametabol & Hemimetabol

• Holometabol

Biller (Coleoptera)
I global målestokker billene den største dyreordenen. Den er stort sett en homogen gruppen selv om formrikdommen er stor. Innenfor billene finnes både noen av de største og de minste insektene men en variasjon fra 0,25 til 40 mm. Billene kjennes på det kitiniserte hudskjelettet og de kitiniserte dekkvingene som beskytter flyvingene og bakkroppen. Det andre vingeparet fungerer som flygevinger, og ligger gjemt bar dekkvingene i hvile. De har kraftig bitemunn og kan ernære seg på veldig variert føde. Larvene har bitemunn og tre par leddet bein. Det finnes 3375 kjente arter i Norge.

Løpebiller (Carabidae)
Dette er en veldig artsrik familie, med representanter fra hele verden, men spesielt i de tempererte sonene. De fleste artene lever på bakken og er raske i bevegelse. Hos mange er dekkvinge sammenvokst og flyvingene er redusert eller mangler helt. De har lange løpebein. Dekkvingene har gjerne lengdefurer med små groper. Fargene er ofte mørke, men dagdyrene kan være blanke og metallglinsende. De aller fleste løpebillene er rovdyr. Det finnes 269 arter i Norge.



Vannkalver (Dytiscidae)
Vannkalvene lever i vann både som larve og imago. Forholdsvis store. Noen av hannene kan ha sugeskåler som den bruker til å holde seg fast på hunnen under pareringen. Både larve og imago er effektive jegere, og kan ta både småfisk og salamandere. Det finnes 126 kjente arter i Norge.  








Virvlere (Gyrinidae)
Disse tilbringer også hele livet sitt i ferskvann. De holder til i det øverste vannlaget og dykker om den trues av farer. De har delte øyne som gjør at de kan se både over og under vann på samme tid. De er også rovdyr og kan oppfatte bytte som faller på vannet med sine korte antenner. Det finnes 11 kjente arter i Norge.

Vannkjær (Hydrophilidae)
Disse kan leve både på land og i vann. De likner vannkalvene i utseende, men er dårlig tilpasset et liv i vann. De har ingen spesialiserte svømmeorganer. Så de kravler mer enn de svømmer. Disse er hovedsaklig planteetere, men det finnes arter som ernærer seg av rov. Det er i denne gruppen vi finner Norges største bille: Den store vannkjæren (Hydrous piceus), som er nesten 5 cm lang. Det finnes 69 kjente arter i Norge.



Åtselbiller (Silphidae)
Her finnes det for det meste store insekter. De fleste lever av døde dyr, men noen er også vegetarianere eller soppspiser. De har en kølleformet eller forrykket antenne spesialisert for en god luktesans. Best kjent er kanskje Åtselgraveren (Necrophorus spp.) som fungerer som skogens renovasjonsvesen. Så snart det dør en liten fugl eller en gnager, kommer disse billene løpende. Det er særlig hannen som graver og de kan ofte være mange om jobben. De kraftige beina graver vekk jorda under åtselet, slik at det synker ned. Nedgravingen kan ta en natt. Når dyret er helt nedgravet forlater hannene arbeidet og lar hunnene bli igjen. Eggene blir lagt i noen sideganger ved siden av kadaveret. Eggutviklingen skjer i løpet av noen dager, da kan larvene lukte seg til åtselet, der moren har startet å med å forberede maten. Hun skiller ut noen enzymer som bryter opp byttet, så slurper hun det i seg, for så å fôre sine barn. Det finnes 18 kjente arter i Norge.

Kortvinger (Staphylinidae)
Kortvinger er den mest artsrike norske billefamilien. De finnes når sagt over alt. Navnet har de fått fordi dekkvingene er korte, mens flyvingene er velutviklet. for å få vingene foldet sammen brukes en kamliknende dannelse på ett  av de siste bakkroppssegmentene. Blir dyret forstyrret, hever de bakkroppen og skiller ut en hvit illeluktende væske. Kortvinger kan leve av andre insekter men også gjødsel, sopp og blomster. Det finnes 911 registrerte arter i Norge.


Stumpbiller (Histeridae)
Disse billene er som oftest skinnende svarte  med dekkvinger kortere enn kroppen. Beina er oftest gravebein, som brukes når billene skal ta seg fram i åtsler, gjødsler, stubber eller lignende. Blir billene forstyrret trekker de bein og antenner inn til kroppen og later som de er døde. De lever av andre, ofte åtseletende insekter. Det finnes 44 kjente arter i Norge.




Lysbiller (Lampyridae)
Dette er egentlig en stor familie, men her i Norge har den bare en representant. Og er itillegg det eneste norske insektet som kan produsere lys. Lyset produseres av stoffet luciferin. Det er et meget effektiv lysorgan, der hele 95 prosent av energien blir gjort om til lys. I en glødelamper er det bare fire prosent.




Bløtvinger (Cantharidae)
Dette er billefamilen vi ofte trekker på blomster og busker. de er lettest å kjenne på de store første brystsegmentet og de bløte dekkvingene. De fleste lever som rovdyr både som larve og imago. Bløtvingene inneholder giftige stoff, vantaridin, og mange av artene har sterkt røde farger som kan tjene som advarsel ovenfor fiender. Det er kjent 43 arter i Norge.



Smellere (Elateridae)
Smellerene er på en måte insektverdenens akrobater. De har en tapp på forbrystet som passer inn i en grop på mellombrystet, som den bruker til å sprette vekk fra fiender eller komme seg opp når den ligger på ryggen. Tropens ildfluer er egentlig smellere. Noen arter selvlysende smellere kan sende ut et så sterkt lys at du kan lese ved det (levende lamper). Det finnes 69 kjente smellerarter i Norge.




Praktbiller (Buprestidae)
Disse billene har sterkt glinsende farger. Billene er mest aktive på varme solskinnsdager, og de svermer på den varmeste tiden av sommeren. Hos oss er det forholdsvis få representanter, 27 arter er kjent.





Klannere (Dermestidae)
Dette er en familien med relativt små representanter. Kroppen er besatt av korte liggende hår og antennen er kølleformet. Imago lever for det meste av pollen, mens larvene foretrekker ført organisk materialet. For eksempel insektsamlinger. Klannere har også vært utnyttet til museenes beste, ved at de fjerner skinn og kjøttrester fra knoklene. Det finnes 21 kjente norske arter.


Marihøner (Coccinellidae)
En av de insektene som er best kjent i vår fauna. Den typiske røde fargen gjør at den er lett og se for mennesker og for fugler. Det finnes arter som er gule og svarte. Blir den forstyrret kan den skille ut en særegen lukt, som gjør den utelukket som fuglemat. Både larve og imago er rovinsekter. Marihøna er en god flyger og det kan foregå massevandringer. De overvintrer dom imago på bakken, ofte samlet, gjerne ved stubber. Marihøner har lenge vært brukt i biologisk kontroll. Det finnes 54 kjente arter i Norge.


Borebiller (Anobiidae)
Dette er små biller som utendørs lever i døde trær, men innendørs lever i vegger, møbler og liknende. Bare lakkerte og malte trevirke er relativt sikkert mot angrep. Angrepet merkes ikke før billene graver seg ut, eller det begynner å komme sagmugg ut av de sirkelrunde hullene som er laget ved billenes roterende bevegelser. Billen kan også røpe seg ved at de lager en tikkende lyd. Larvene fordøyer cellulose ved hjelp av sopp. Det finnes 37 kjente arter i Norge.




Plasterbiller (Meloidae) 
Arten som står omtalt, oljebillen (Meloe violaceus), er stålblå, uten vinger og dekkvingene er avkortet og myke. Den har en utviklingsform som kalles hypermetamerfose. Den produserer stoffer som har blitt brukt til i behandlingen av sykdommer i kjønns- og urinveisorganene. Det finnes fire kjente arter i Norge.

Skarabider (Scarabaeidae)
Disse billene har et særpreget utseende. De fleste lever av råtnende organisk avfall, særlig gjødsel. Kjennetegnet på billene er knebøyde antenner med den bladformete viten som kan slås ut. Hannen har på flere arter horn på hodet. Det finnes 60 kjente arter i Norge. Alle nedover til Den hellige skarabé er skarabider.

• Oldenborrer (Melolonthinae)Eggene legges i jord, larvene spiser planterøtter. Larvene trenger flere år på å utvikle seg. Imago lever av blader på eik, bjørk eller bøk, og kan avløve trærne helt.

• Tordivler (Geotrupidae)Disse billene kjennes lett ved deres brumming gjennom luften. De skinner ofte i blåfiolett eller grønt. Tordivler har en spesiell yngelpleie. De graver en 30 til 50 cm gang under en gjødselhaug. Fra hovedgangen går det sideganger som fylles med gjødsel. Der egget skal legges plasseres et lag halvfordøyd næring, og hovedgangen fylles med materialet fra gjødselhaugen. Både hannen og hunnen deltar i arbeidet.

• Gullbasseser (Cetonia) Gullbassene er grønne eller bronseaktig glinsende som besøker blomster på varme dager. Det spesielle med gullbasser er at de kan fly med lukkete dekkvinger. En av våre arter legger egg i maurtuer, der blir den angrepet men ikke skadet. Larvene lever side om side med maurene og spiser forskjellig tue materialet. Det finnes tre kjente arter i Norge.

• Neshornbiller (Oryctes nasicornis)Denne kjennes lett igjen ved sitt horn på framparten av hodet. Denne familien forteller veldig godt om tilpasningsevnen til insekter. En norsk art levde først og fremst av morkne eiketrær, men da de forsvant måtte den finne noe nytt. Da gikk den over til å leve av barkhaugene, men siden det også ble sjeldnere, har den byttet til sagflis og komposthauger. 

• Gjødselbillern (Aphodius)
  Små til middelsstore, avlange, blanke skarabider, svarte eller rødlige på farge. Hodet er spadeformet. Pronotum er fint punktert eller helt blankt. Dekkvingene er knapt synlig hårete (unntatt i den ytterste delen), blanke med 10 tydelige punktstriper, gjerne mer eller mindre rød- eller gulaktige. Beina er kraftige gravebein.

• Humlebillen (Trichius fasciatus)Kroppen er loddent behåret i brunt på halsskjoldet og hvit på undersiden og bakkroppsspissen. Dekkvingene har oransje og svarte striper og er tynt behåret. Kroppslengden er 10–16 mm. Arten er vanlig over hele landet og påtreffes fortrinnsvis i blomster. Larvene utvikles i bjørkestubber og -stammer, men av og til i maurtuer.

• Den hellige skarabé. (Scarabaeus sacer)
  Denne hører ikke til vår fauna. Denne billen ble i oldtidens Egypt en gjenstand for religiøs dyrkelse. Billen lager gjødselkuler som de triller til et sed hvor gjødsel kan graves ned. En gjødselskule, gir nok næring til en larve. 

Trebukker (Cerambycidae)
Navnet kommer fra deres lange antenner som kan minne om horn. Variasjonen i lengden er selvsagt stor selv om alle har 11 ledd. Hos tømmermannen (Acanthocinus aedilis) en av våre arter, har hannen antenner som er tre til fire ganger sin kropps lengde. Trebukkene utvikler seg i trematerialer, og finnes over alt der det måtte finnes. De aller fleste artene holder seg til en vertsart, noen få er polyfage. Larveutviklingen kan ta fire til ti år. Det finnes 93 kjente arter i Norge.

Bladbiller (Chrysomelidae)
Disse billene kan minne i kroppsform om marihøner eller trebukker. De fleste er ovale med et sterkt hvelvet overside og ofte i metalliske glinsende farger. Imago og larve er planteetere. Under er det tre underfamlier som skiller seg fra det vanlige mønstre som vi finner hos bladbiller. Det er kjent 203 arter bladbiller i Norge. Alle billene under til sivbukker er bladbiller.

• Skjoldbillene (Cassidinae)Disse har en kropp omgitt av et skjold. Larvene som klekker i møkk, har en liten gaffel som brukes til å holde ekskrementer og avkastet hud fast over ryggen. Dette tjener som vern mot fiender, men også som er isolerende lag.

• Jordlopper (Halticinae)Små biller med kraftige bakbein som brukes til hopping. De kan forårsake store skader på frøplanter i tørre år. 

• Sivbukker (Donaciinae)Dette er langstrakte biller som minner om trebukker. De aller fleste har metalliske farger. De finnes som regel i nærheten av vann. Larvene er vanndyr som ved hjelp av to horn på bakkroppen borer seg inn i planten (og på den måten tar opp oksygen). 

Snutebiller (Curculionidae)
Dette er dyrerikets mest artsrike familie. Globalt er det kjent ca 40 000 arter. Snutebillene er den familie som er lett og kjenne igjen på hodepartiets forlengelse, snuten og de knebøyde, kølleformete antenne. Snuten kan være varierende, fra å være lenger en kroppen til å så vidt synes. Munnredskapene er små og sitter i spissen av snuten. Alle snutebiller er planteetere, og lever i og av levende eller døde planter. Viktige arter som burde nevnes er: Gransnutebillen (Hylobius abietis). Det er 286 arter i Norge.

Barkbiller (Scolytidae)
Barkbiller er en av de insektgruppene som har kommet mest i konflikt med mennesker. Størrelsen unndrar mye av oppmerksomheten. Kroppen er avlang og hos de fleste arter har dekkvingene en innskjæring med tenner bakerst. Gropen brukes til å frakte boremel ut av gangene den graver under barken. To tredjedeler av våre barkebiller går på gran og furu, mens en tredjedel går på løvtrær. De er egentlig sekundære parasitter, som bare går på døende eller svekkede trær, ubarket tømmer og vindfall. Friske trær utskille kvae som hindrer billene å trenge inn, men under masseopptreden og ved gjentatte angrep kan de lykkes i å angripe også friske trær. Noen av billeartene lever i symbiose med sopp. De bringer soppen med seg til nye trær, og soppen er næring både for larver og imago. Det er kjent 65 arter i Norge.

Hilsen Louis Wibe

leder av Reach Out And Touch

Future, Animals, Climate, Earth,