Les mine tidligere innlegg om insekter:
Sommerfugler (Lepidoptera)
Dette er kanskje den mest elskede insektordene, men mange fargesprakende arter. Sommerfugler hverken biter eller stikker, ingen er parasittirske. Sommerfuglene kan bare ta opp flytende næring med sin lange sugesnabel. Det mest karakteristiske ved sommerfuglene er at både kropp og vinger er besatt av skjell. Larvene har derimot har bitemunn og lever av planter, rov eller ved andre animalske opprinnelser. Det finnes 1092 kjente arter i Norge.
Møll (Tineidae)Denne familien med sommerfugler inneholder mange små representanter men smale tilspisset vinge med lange frynser på bakkanten. De er oftest grå eller brune. Klesmøllen er en av de få insektene som kan fordøye keratinet i hår og fjær. Det finnes 43 kjente arter i Norge.
Viklere (Tortricidae)
Viklerne har fått sitt navn fordi den oftest er å finne i blad som de har spunnet sammen. Imago kjennes lett på de trapesformete forvingene som ofte er pent farget. Larvene blir ofte svært livlige om de blir forstyrret. Viklerne har 330 kjente arter i Norge.
Tresommerfugler (Cossidae)
Den eneste overfamilien av sommerfugler der larven lever i tre. Det er store arter med tykk, klumpet kropp og tilbakedannet sugesnabel. Vår vanligste art er tredreperen (Cossus cossus). Det finnes fem kjente arter i Norge.
Pyralider (Pyralidoidea)
Disse kalles også halvmøll. De kan minne om viklere, men har tredje palpeleddet i behold. Bakvingene er bredere en forvingene. Mange av artene er planteetere, og mange spinner rør og tunneler som de bor i. De har vingene vannrett ut i hvile. Det er kjent 157 arter i Norge.
Bloddråpesvermere (Zygaenidae)
900 kjente arter, de fleste tropiske, i Norge bare 6. Mange arter har sterke varselfarger og kan ved fare skille ut en cyanidholdig væske. Artene er dagaktive og dårlige flygere med tung og kortvarig flukt. De opptrer gjerne lokalt, men kan på forekomstplassene finnes i store mengder. Larvene er korte og sylindriske med tallrike «vorter» og hår.
Målere (Geometroidea)
Måleren har fått navnet sitt på grunn av måten larvene beveger seg på. Disse sommerfuglene er slanke dyr med relativt store vinger, og ofte med de samme fargenyanser på for og bakvinger. De minner om dagsommerfuglene men disse har trådformete antenner. De dagaktive holder vingene loddrett over kroppen slik som dagsommerfuglene, mens de som er skumringsaktive har vingene vannrett ut til siden i hvile. Enkelte arter kan avløve hele skoger. Det finnes 273 kjente arter i Norge.
Dette er den nest største overfamilien av sommerfugler. Nattfylene er stort sett grå og brune. Men størrelsen varierer, men alle kjennes lett igjen ved et nyre og ringmerke på forvingene. Forvingene er smale og langstrakte, bakvingene er brede og kroppen klumpet. Om dagen sitter de i ro på steder hvor fargene går iett med omgivelsene. Når kvelden kommer samler de seg rundt blomser for å suge nektar. De tiltrekkes av lys, selv om det ikke er funnet lysbringene organer hos nattfylene. Ved hjelp av høreorganer kan de oppfatte flaggemusenes høye skrik, når de hører slike skrik slipper de seg ned. Nattflyene er meget gode flygere Det finnes 394 kjente arter i Norge.
Spinnere (Bombycoidea)
Dette er en fellesbetegnele for flere store og lodne sommerfuglfamilier. Systematisk synes de ikke å stå særlig nær hverandre. Spinnerne har dempete farger og er aktive om natten. Hannen gar fjærformete antenner. Munndelene er tilbakennet. Spinnerne tar derfor som imago ikke næring til seg. Vingene er brede og holdes taklagt over kroppen i hvile. Hårene på larvene kan forårsake hudirritasjoner. Silkespinnere hører til denne overfamilien. Disse sommerfuglene kan også ha massopptredner. Det finnes 17 kjente arter i Norge.
Tussmørkesvermere (Sphingidae)I denne overfamilien tilhører våre største sommerfugler. Den spolformete kroppen og de lange vingene gjørt dem til våre raskest flygende sommerfugler. sugesnabelen er ofte meget lang. Larvene har ett parektaristisk horn på bakkroppen. Ligustersvermeren (Sphinx ligustri). Den er rett og slett for tung til å sitte på blomstene. Istedet står den, som de fleste andre svermere, omtrent stille i luften over blomsten. Vår aller største heter dødningehodesvermer (Acherontia atropos) vingespenn på 13 cm. Til familien hører også to dagaktive svermere. De minner om humler fordi vingenes midtparti mangler skjell. Disse kalles selvsakt humlesvermere. Det finnes 14 kjente arter i Norge.
Dagsommerfugler (Papilionoidea)
Dette er de mest kjente og fargerike sommerfuglene. Det er stor forskjelle på forgeintensiteten på over og undersiden av vingene. Dagsommerfulgene holder vingene vingene loddrett over kroppen i hvile, og fargene på undersiden går ofte i ett med omgivelsene. De kan derfor være vanskelige å få øye på når de sitter i ro. De har en velutviklet sugesnabel og kølleformete antenner.
Alle ned til og med blå-, gull- og grønnvinger er dagsommerfugler.
Svalehaler (Papilionidae)I denne familien er det på bakvingene strukket ut en halespiss. I norge finnes Svalehale (Papilio machaon), apollosommerfuglen (Parnassius apollo) pg mnemosynesommerfuglen (Parnassius mnemosyne). De to siste er fredet for å sikre artens eksistens.
Hvitsommerfugler (Pieridae)
Her hører de hvite og gule sommerfuglene. Det er her de vanligste artene dagsommerfugler hører til. Stor kålsommerfugl (Pieris brassocae) kan foreta vandringer over hele landet. Den gule sitronsommerfuglen (Gonepteryx rhamni) hører også til her. Det finnes 12 kjente arter i Norge.
Flikvinger, perlemor. ringsommerfugler (Nymphalidae)
Denne gruppen deles i to underfamilier: Nymphalinae som omfatter flikvinger (Neslesommerfuglen, dagpåfugeløye og admiral) og perlemorsommerfugler, og Satyrinae som somfatter ringsommerfiglene. Perlemorssommerfulgene har fådt navnet sitt på grunn av de sølvglinsende flekkene på undersiden av vingene. Det finnes 49 arter i Norge.
Blå-, gull- og grønnvinger (Lycaenidae)
Dette er små sommerfugler med vinger som skinner i blå, røde eller grønne metallfarger hos hannen mens fargene hos hunnene er noe mer dempet. Mange larver lever i symbiose med maur. De skiller ut et sekret som maurene ser ut til å like. Larven blir bært inn i tua der den får fritt avgang til maurenes egg og larver. Mauren forsyner seg til gjengjeld av larvens honningskjertel. Det finnes 23 arter i Norge.
Smygere (Hesperiidae)Også kalt uekte dagsommerfugler likner selvsagt på dagsommerfuglene, men har bredt hode og stor avstand mellom antennene. De har en liten hårdusk ved basis av de kølleformete antenne. Smygerene danner kukonger og larvene lever ofte i et hylster de har spunnet. Det finnes ti kjente arter i Norge.
Hilsen Louis Wibe
leder av Reach Out And Touch
Future, Animals, Climate, Earth,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar