27.03.2011

Blogg-innlegg nummer 50!

Hurra!
Dette er nesten en liten sensasjon
fordi dette er blogg-innlegg nummer femti!
(det forsto du kanskje utifra tittelen)

Jeg har fått det ganske så travelt etter at jeg startet denne bloggen!
(Og det på en bra måte. Jeg trenger å sysselsettes)

Hva skjer fremover?!
I løpet av de neste dagene kommer det ut ett blogg-innlegg om
 Atomkraft og Fukushima 
og en produkt-testing av eksotiske frukter. (så det er bare å glede seg!)
Så veldig mye mer tørr jeg ikke å love
(har kjemi eksamen på torsdag, og siden det er mitt dårligste fag
så er jeg nesten nødt til å pugge utrolig mye til den).
Må også skrive ferdig søknad for å kunne være med på kurs i tropisk økologi i Tanzania! (omg)

Earth Hour og UNO i Drøbak.

 TWITTER BILDER!
Se daglige bilder på min twitter.


Hilsen Louis Wibe, leder av
Reach Out And Touch
Future, Animals, Climate, Earth,





24.03.2011

Earth Hour!


Nå er det ikke lenge igjen til en av årets viktigste kvelder.
EARTH HOUR!


Earth Hour
Hva er Earth Hour?

Earth Hour er en global grasrotbevegelse som oppmuntre enkeltpersoner, bedrifter og regjeringer over hele verden til å ta positive tiltak for miljøet, og feirer sin forpliktelse til planeten ved å slå av lysene i en utpekt time!




Dette bitte lille skal du gjøre lørdag 26. mars:
slukker lyset fra kl. 20.30 til 21.30!
Det burde ikke være så jævli vanskelig.








 Jeg kan forestille meg at enkelte synes slike begivenheter er teite/unødvendige. De mener kanskje at dette er helt meningsløs å slukke lyset i en timer, hva slags forskjell vil det gi?

Earth Hour handler om mer enn bare å slukke lyset i en time. Det handler om at du viser at du er villig til slå ett slag for miljøet, det viser hva slags standpunkt du har, det viser politikerne hva de burde satse på og det viser
hvor mange som er for late til å bry seg.

Det blir latterlig enkelt å se hvem som setter seg selv høyere en planeten,
det er tåpene som fremdeles har på lyset!

Earth Hour setter lys på at vi må endre det forholdet vi har til forbruk av strøm. De minner oss på at det ikke er uendelig eller kostnadsfritt. Det aller viktigste denne ene timen prøver å fortelle oss er at om vi vil fortsette å leve i denne verden; må vi først gå i oss selv, i vårt eget hjem. Det er der vi må gjøre forandringene. Endringene må skje hos oss.

Earth Hour


Hilsen Louis Wibe, leder av
Reach Out And Touch
Future, Animals, Climate, Earth,


Meld deg opp til Earth Hour her!

21.03.2011

GMO

Dette blogginnlegget er basert på artikkelen: Genmodifiserte planter: historikk, nåtid og framtid. Del 1 og Del 2. Skrevet av Eline Hågvar og Solveig Aasen, UMB, Institutt for Naturforvaltning




Hva er GMO? (GenModifiserte organismer)
er organismer der gener fra en annen organisme (f.eks. mikroorganismer, annen planteart eller dyr) er satt inn i annens organismes kromosomer (som regel planter).

En ny vitenskap!
I 1996 kom den første genmodifiserte planten på markedet, tomaten Flavr Savr i USA, som var modifisert til forsinket modning og derved forlenget holdbarhet.



I dag?
I 2004 ble det dyrket gm-planter på 81.0 millioner hektar, en øking på 20% fra året før. Disse gm-plantene ble dyrket av 8.25 millioner bønder i 17 ulike land.

I Europa
 er det få land som driver med dette. (Spania, Romania).
"Føre var" prinsippet står sterkt i EU.

 Dagens kommersielt dyrkede gm-planter 
          • Tåler ugrasmidler (herbicidresistente). 
          • Dreper skadeinsekter (insektresistente) 
          • Kombinerer begge egenskapene.
Fremtidige genmodifiserte organismer.
"Andre generasjons”-plantene er under utvikling.
  • Endret næringsinnhold. (mer vitaminer og mineraler)
  • Økt innhold av umettede fettsyrer.
  • Høyere toleranse for tørke eller salt.
  • Ha evne til å ta opp tungmetaller fra jorda.
  • Farmasøytiske planter (produserer medisiner)
  • Økt CO2 assimilasjonsevne (motvirke klimaeffekter)
Eksempler på genmodifiserte dyr:
  • Malariamygg som ikke kan overføre malaria.
  • Fisk med veksthormoner.
  • Geiter som produserer edderkoppsilke i melken.
  • Sterile skadeinsekter.
  • Silkespinnere som produserer medisiner.
  • Honningbier som er resistente mot pesticider og sykdom.

Ja, dette høres nesten for godt ut til å være sant!
I en FAO rapport fra 2004 om bioteknologi og
fattige menneskers behov innrømmes det at
veldig få land har hittil hatt nytte av bioteknologien.

Tre argumenter for GMO! 
  1. Økt planteproduksjon på mindre areal;
    dette har betydning for verdens matproduksjon og på biologisk mangfold
      •  Dagens gm-produkter ikke direkte til mat for mennesker, men til fôr og tekstiler.
      • Økt mottakelighet for plantesykdommer, redusert pollineringseffektivitet m.m. 
      • Det mangler foreløpig dokumentasjon på at biomangfoldet har økt ved dyrking av gm-planter.
      • I motsatt retning teller at naturlig biomangfold kan bli redusert ved uønsket hybridisering eller konkurranse med gm-planter.
  2. Redusert bruk av ugras– og insektmidler;
     dette har positiv betydning for miljø og helse.
  3. Økt næringskvalitet i plantene;
    dette bedrer ernæringssituasjonen i mange land.
    (Disse produktene har enda ikke kommet på markedet)
MANGE argumenter mot GMO!
  1. Etikk:
    "Ikke tukle med Naturen"
     "Føre var" osv.

  2. I-land / u-land
    Et relevant spørsmål er om bøndene i u-landene får råd til å kjøpe slike planter hvert år fra firmaene som har patentert dem. For firmaene vil er først og fremst ute etter å tjene penger.

  3. Uønsket spredning av gm-planter
    Hvem som skal betale dersom gm-planter spres til åkre som skal være frie for slike planter, dvs. enten konvensjonelt eller økologisk drevne åkre.

  4. Matvaresikkerhet og retten til å velge gm-fritt Er det etisk forsvarlig og trygt at verdens matvaresituasjon og våre viktigste matplanter skal ligge i hendene på noen få kommersielt drevne firmaer hvis hovedsak er økonomisk profitt?
     
  5. Effekt på helse Generelt har vi alt for liten kunskap om langtidseffektene. (føre var?)

    • Direkte effekter
      • De fleste genmodifiserte planter lager nye proteiner som mennesker og dyr aldri har vært eksponert for, noe som bl.a. øker faren for allergi.

      • Det hersker fortsatt stor uenighet om hvor farlige gm-planter er å spise. 

      • Spesielt er det langtidseffektene som det er vanskelig å vite noe om og er itillegg foreløpig lite studert.

      • Særlig bekymringsfullt er planene om å produsere legemidler og industrikjemikalier (som plast) ved å genmodifisere våre vanlige matplanter. En blanding eller krysning av slike planter med de som skal brukes til menneskeføde vil kunne bli katastrofal, der en kan. risikere å få i seg medisiner med vanlig mat.

      • Kan gi problemer høyere opp i næringskjeden.

      • Genmodifisert mat er spist i maksimum 10 år (i Amerika), og siden det meste er gått til dyrefôr eller til ikke-spiselige produkter som gm-bomull, er det et begrenset materiale som foreligger mht. studier på helseeffekter.

    • Indirekte effekter (horisontal genoverføring)
      • Dette er effekter som først kan slå ut etter mange år (f.eks. kreft) og som kan være
        vanskelig å påvise konkret årsak til.

      • Overføring av gener mellom planter og bakterier eller motsatt, kan resultere i antibiotikaresistente bakterier, og da får vi kjempe problemer med behandlingen av sykdomsfremkallende bakterier.

  6. Nye bakterier og virus 
    Under selve genmodifiseringsprossessen kan horisontal genoverføring og rekombinasjon skape nye virus eller bakterier som aldri har eksistert før og som kan forårsake store epidemier. Dette skjedde i 2001 i Australia, hvor en ønsket et transgent virus som skulle nedsette formeringsevnen hos skadedyr. Ved å sette inn et tilsynelatende harmløst gen i et musevirus, ble det ved en tilfeldighet dannet et virus som viste seg å være dødelig på mus (”killer mouse virus”).
  7.  Effekter på miljø
    Et viktig argument for å følge føre-vâr prinsippet er at vi vet altfor lite om effektene gm-organismer kan ha på miljøet. Dette er kompliserte systemer, der vi aldri vil få full oversikt.

    • Problemer knyttet til selve gm-planten
      • Spredning til annet miljø
      • Hybridisering med ikke-modifiserte varianter av arten eller med ville slektninger.

    • Påvirkninger i plantens næringsnett og/eller miljø
      Samspillet mellom planter og organismer som direkte eller indirekte er avhengig av planten, blir ødelagt. Ødelegger den naturlige balansen mellom planten og skadedyr, rovinsekter, predatorer, parasitoider, pollinatorer og nedbrytere. Ubalanse i økosystemet resulterer i utdøing av arter og lavere biodiversitet.
  8. Menneskelige feil 
  • Gm-planter dyrkes for nær ikke-gm-planter, eller barrierene er ikke forskriftsmessige
  • Følger ikke pålagt oppfølging av forsøk
  • Ikke godkjente genplanter kommer ut på markedet
  • Urene frølagre
  • Fôrplanter blandet med planter for menneskeføde
    • I 2000 ble store mengder av giften cry9 funnet i amerikanske matvarer (tacoskjell, cornflakes, tortillas, maischips m.m.) og framkalte allergiske reaksjoner. Oppdagelsen ble ikke gjort av ansvarlige myndigheter men av en privat organisasjon. Stoffet kom fra Bt-maisplanten StarLink som kun var godkjent til dyrefôr og aldri var ment som menneskeføde. Aventis måtte tilbakekalle over 300 maisprodukter, men selv etter 3 år med massiv innsats for å fjerne StarLink maisen (til en verdi av 1 milliard dollar), finner man StarLink i amerikanske maislagre. Det illustrerer godt at det kan være nesten umulig å fjerne en genmodifisert organisme når den først er satt ut.
Hva må bli bedre?
  • Økt kunnskapsnivå om GMO blant både politikere og allmennheten. En stor undersøkelse over amerikanernes kunnskap dokumenterer utbredt uvitenhet. F.eks. tror bare 40% av de spurte at tomater inneholder gener. Det er tankevekkende at folk i ”GMOens hjemland” har så liten kunnskap.
     
  • Lages bedre lister over hvilke opplysninger man skal kreve dokumentert av søker, og ta manglende dokumentasjon på alvor.
     
  • Mer relevant og uavhengig forskning.


Hilsen Louis Wibe, leder av
Reach Out And Touch
Future, Animals, Climate, Earth,





19.03.2011

Louis tester det å være veganer! (del 1)

 Denne uken har jeg ikke spist noe kjøtt! hurra!
Og jeg har prøvd så godt jeg kan å holde meg unna egg og melkeprodukter, men det tenker man plutselig ikke så mye over, og så før du aner det har du spist noe som inneholder melk eller egg. (f.eks en kjeks.)

Louis har kjøpt en hau med vegan-produkter for å se
om de kan utkonkurrere de tradisjonelle ikke-veganske dagligvarene!

 
Skalen 1 til 10.
Der 1 er helt grusom,
9 er like god som ikke-veganske matvaren,
10 bedre enn dem ikke-veganske matvaren.
 



Jeg startet litt forsiktig å spise en hel boks med vegansk sjokoladepålegg.
Den er litt mørkere enn vanlig sjokoladepålegg, men den var både søt og med en ellers god smak. Ikke like god som nugati, nussa eller nutella.

 7 av 10


Jeg var ganske pysete i starten,
så jeg turte bare å kjøp ting med sjokoladesmak.

Faktisk ett veldig godt alternativ!
Smaker rett og slett godt!
Så å si like god som sjokolademelk.
8/10 

 Jeg gledet meg veldig til å prøve denne bringebær-desserten. Men da jeg åpnet den ble jeg plutselig veldig kritisk. (fordi den ser ikke så utrolig delikat ut). Før jeg turte å smake på denne gugga; leste jeg på pakningen, der sto det at den er uten alle mulige tilsetningstoffer.

Det er jo kjempebra (og det forklarer fargen...)
Jeg overdriver ikke når jeg sier at dette er den beste bokse-desserten jeg har smakt. 10/10 



På tirsdag var jeg på møte med Noah. Jeg endte opp med; å bli Noah-hjelper (måtte skrive kontrakt og greier) og en hau Noah-greier (plakater, løpesedler, magasiner osv). Jeg er veldig taknemmlig for den gode velkomsten de har gitt meg!

Det har nesten blitt en tradisjon å kjøpe en vegan-muffins på Deli de luca etter et Noah besøk.
Det er seriøst den beste (ikke sjokolade inneholdene) muffinsen jeg har smakt! Utrolig god!
10/10

Uff.. jeg må innrømme at jeg ikke hadde så store forventninger til sojamelk. Som en lettmelk-elskende person var det mye som skulle til for å overbevise mine hlyt ytviklede smakssanser. Sojadrikk klarte det ikke!
Det smaker rett og slett ikke melk (jeg er ikke sikker på at det er det som er meningen). Uansett smaker den alt for søtt og ikke så mye annet...
3/10 
Onsdag denne uken ble jeg invitert av to utrolige koselige jenter på vegan middag! Jeg husker at når jeg så meldingen på facebook at jeg var invitert av to ukjente mennesker var jeg først litt kritisk. Men siden jeg nylig har blitt (etisk)Yes Man,
så måtte jeg bare dra.

Det angrer jeg ikke ett eneste sekund på. For de er beviset på at det går ann å være veganer (de hadde kuttet ut sukker i tilliegg!). Til middagen severte de den beste lasangien jeg har smakt! (hvem skulle tro at den var vegansk).
Dagen etter ble jeg med dem til sverige for å handle veganmat!


Etter noen timer med handling ble vi selvfølgelig sultene; og jeg prøvde min første vegetarhamburger! (Den ble ikke vegansk fordi han tullingen i kasse glemte å ta vekk osten...)
Det smakte så å si som en vanlig burger. Og det et veldig godt alternativ til tradisjonell burger.
9/10

Jeg ente opp med å kjøpe masse vegetramat!
Men jeg sprakk litt på slutten og kjøpte en hau med sjokolade også...


Soyapølser.
Noe med det ordet høres bare ikke bra ut,
men tro det eller ei,
men de smakte faktisk godt.
De er en god erstatning til de orginale.
8/10 
  




  
 
Konklusjon!

Da jeg først tenkte på det å for alvor bli veganer,
ble mitt hode fylt av håpløshet! For hva skal jeg da spise?
Denne uka har lært meg en stor del:
  1. Det finnes mange veldig gode veganske alternativer.
  2. Det smaker så å si like godt som ikke-vegansk mat. 
  3. Det er ikke vanskelig å få tak i. (selv om det var et mye bedre utvalg i Sverige!) 
  4. Det gir ett sundere kosthold. (Jeg har faktisk gått ned i vekt!)
  5. Det gir meg god samvittighet.
Hilsen Louis Wibe, leder av
Reach Out And Touch
Future, Animals, Climate, Earth,
  


 

17.03.2011

500 likes: Det er opp til deg!

Om over 500 liker den offisielle siden til
Reach Out And Touch FACE
(Future, Animals, Climate, Earth,)
på facebook innen 1. April.
Skal jeg gi alle pengene jeg tjener
 på en arbeidsdag til Regnskogfondet!

(ca 1000 kr!).

Nå er det opp til deg!
Det eneste du trenger å gjøre er å gå til denne linken  å trykke
"like" eller ved å trykke "like" på knappen til høyre. (i side feltet)

Men for å kunne greie å nå 500 likes på litt under to uker
må du få med dine venner til å gjøre det samme.
Pengene kommer ikke til å bli delt ut ved mindre det er over 500 likes.

Det ligger nå i dine hender!
Lykke til. 


 Hilsen Louis Wibe leder av
Reach Out And Touch
Future, Animals, Climate, Earth,

Den fantastiske allemannsretten

Forestill deg at du måtte spørre
grunneier hver gang du krysset de
usynlige grensene når du går på tur
fjellet i fjellet. Den norske turistforening
ville ikke ha eksistert på samme måte
hadde det ikke vært for allemannsretten. 
Innlegget er basert på foredraget "Allemannsretten, forståelser og misforståelser" av første-amanuensis i eiendomsfag på institutt for landskapsplanlegging ved UMB; Håvard Steinsholt.

Hva er allemannsrett?

"Lovlig adgang til visse typer arealer eller ressurser, uavhengig av eiendoms og eierforhold [...]
Ressursbruken har et legalt fotfeste ved at den er relativt konkret beskrevet som allemannsrett i lov eller tilsvarende sikker sedvane."

På direktoratet for naturforvaltning står det:
Alle har lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge. Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv. Den gir deg rett til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier.

Hva er egentlig utmark?

"Utmark er i norsk rettslig forstand i prinsippet alt areal som ikke defineres som innmark." (-.-)

Hva er egentlig innmark?
Innmark er all dyrket jord, som åker, eng, kulturbeite, hage og yngre plantefelt. Innmark er også gårdsplass, hustomt og industriareal.

Hva har du da lov til?
  • Du kan drive ikke motorisert ferdsel og aktivitet (med dyr) i utmark (skog, fjell, berg, strand, våtmark og jord ute av produksjon).
  • Men man må passe på at du ikke forstyrrer privatlivets fred! (aktiviteter 50-60 meter unna hus. Hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Max to dager) 

  • Du har lov til å ha organisert aktivitet, næringsvirksomhet og annen økonomisk utnytting. (blåbær plukking)

  • Du er der på totalt eget ansvar! (grunneier har ikke noe ansvar for å tilrettelegge utmark for deg eller ta ansvar for om du skader deg!)

  • Det er ikke generelt ferdselsrett i strandsonen (de samme reglene for utmark gjelder også her.)

  • Du har ikke fri adgang gjennom gårdstun. Men du har full rett til å bruke stier og skogsveier så lenge det er i utmark. 

  • I utmark har du har rett til å sette opp orienteringsposter osv.  Det altså lovlig å sette spor etter seg. (som ikke er for stor skade på naturen eller grunneier) 

  •  Grunneier har ingen rett til å kaste deg ut av utmarka. (Selv om det ødelegger jak og fiske.)

 Hilsen Louis Wibe
Reach Out And Touch 
Future, Animals, Climate, Earth,


Takket være allemannsretten kan man ha fantastiske naturopplevelser gratis!
Foto: Louis Wibe (meg)! 

15.03.2011

Siste nytt

Det blir ikke noe Meatless Monday blogg-innlegg i dag! :(
Men det er bare fordi ukens mat-innlegg kommer til å handle om denne onsdagen,
da jeg er bedt på vegetar middag
! :)
(og fordi jeg har sovet i hele ettermiddag så jeg fikk ikke laget noe ordentlig middag -.-)

Om du vil kan du lese tidligere Meatless Monday innlegg:

Monday 1#
Monday 2#
Monday 3#

+ at det kommer ut ett Vegan Week blogg-innlegg denne uken!
(Louis har kjøpt en hau med vegan-produkter for å se om de kan
utkonkurrere de tradisjonelle ikke-veganske dagligvarene.)

Møte med NOAH ble utsatt til i morgen.

Nytt design!
Jeg håper dere liker den nye "hedder'n" og de andre små forandringene
 jeg har gjort designmessing med siden.
Vær så snill å kommenter om det er noe dere ikke liker;
så kommer det til å bli fikset på.

Jeg trenger din hjelp!
Jo. Jeg tenker kanskje å starte ett eget lite prosjekt!
Men jeg aner ikke hva det skal gå ut på.
Men ett stønt av noe slag! Slik at jeg får økt publisiteten!
Om du har noen forslag, vær så snill å skriv en kommentar
eller kontakt meg på andre måter.


To nye faner i bloggen!
Om du ser helt øverst rett under hedderen, kan du se fanene.
Der er det nå lagt inn Tusen takk til og Hjelp/kontakt meg!
Sjekk det ut!

PayPal donasjons button
Jeg prøver (desperat) å få til denne donasjons knappen.
Men det viser seg å være ganske så vanskelig. (Noe som har peiling?)
Tanken er ihvertfall at du kan donere til prosjekter som startes her. For eksempel penger til vaffelrøre som igjen skal selges for samle inn penger til ett veldedig formål (denne måneden: reinskogfondet.)
Jeg skal til å med prøve å få til en ordning som gjør at dere kan se hvor mye penger som kommer inn, og hva de blir brukt på. Hundre prosent av pengene skal gå til veldedighet!

Følg meg på twitter!


 

Følg bloggen ved å "like" den på facebook!


Hilsen Louis Wibe den utrolige aktive lederen av
Reach Out And Touch FACE
(Future. Animals. Climate. Earth.)

13.03.2011

Den tragiske historien om Belo Monte.

Jeg er utrolig glad for at Petter Lilleengen har tatt seg tid til å skrive om ett av årets viktigste temaer. (Eksklusivt for roatFACE!) Nemlig om Belo Monte demningen som i disse dager bygges midt i Amazonas!
 
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Hvor er du, Mino?



Mandag 7. mars begynte byggingen av verdens tredje største demning (og et uhyre ineffektivt et), Belo Monte, i Xingu-elva i Amazonas, Brasil. Myndighetene grep sjansen (mens resten av det brasilianske folk var på karneval) etter å ha fått godkjent prosjektet av en domstol i Brasilia (for n-te gang) 3. mars ved hjelp av en lov som ble til under militærdiktaturstyret på 1970-tallet, som sier at tidligere domsavgjørelser kan settes til side hvis det er trusler mot nasjonal sikkerhet. Så sent som 25. februar ble de stoppet av en annen domstol på grunn av miljøhensyn.


– Dette er en stor skandale. En 20 år lang kamp kjempet av indianere, miljøvernere, menneskerettighetsaktivister og eksperter er nå ett hakk nærmere en trist avslutning, sier daglig leder i Regnskogfondet Lars Løvold.

Skader på natur og mennesker.
Demningen vil oversvømme 668 km², hvorav 400 km² er regnskog. Dette tilsvarer 0,01 % av Amazonas’ totale areal! Man må legge om ca. 80 % av elva, og grave opp to kanaler som er 500 meter brede og 75 km lange – noe som tilsvarer mer jord enn Panama-kanalen. 

Zebramalle
Vel er det bra med vannkraft, men IKKE i verdens viktigste økosystem! Xingu-bassenget inneholder alt regnskog til til savanne, og er bebodd av 24 forskjellige urfolksgrupper, samt andre tradisjonelle folkegrupper, som lever av å samle nøtter og å fiske. Xingu-elva har i tillegg veldig stor biodiverstitet, med 600 endemiske arter (altså arter med veldig liten geografisk utbredelse), og man nevner i fleng arter som kun finnes i denne elva: Zebramalle, Solskinnsmalle, En plantespisende piraya (Ossubtus xinguense) og Xingu-pilgiftfrosk (Allobates crombiei)

Ikke nok med at demningen mest sannsynlig vil utrydde en haug med arter, men skogen som blir oversvømt vil slippe ut utrolige mengder metangass, en drivhusgass som er 25 ganger mer effektiv enn CO2.

Man har beregnet at demningen vil trekke om lag 100.000 mennesker til regionen. Demningen vil skape 40.000 arbeidsplasser på det meste, hvorav kun 2000 er langsiktige. Hva skal de andre gjøre?
Vel, det mest sannsynlige er at mange vil bli drevet mot ulovlig tømmerhogst eller begynne med kvegdrift.
Og vet du hva? Det er disse to virksomhetene som fører til mest avskoging den dag i dag! 

Så mye mennesker samlet på et relativt lite sted vil også føre til økt press på regnskogen rundt, og urbefolkningen som lever der den dag i dag.

20.000 vil bli tvangsflyttet, og urfolk vil bli drevet på flukt, de vil miste viktige jaktområder, rent drikkevann, og bli utsatt for sykdommer immunsystemet deres ikke kjenner til (se for eksempel Paquicamba-stammen).

Andre mulige yrker for våre fremtidige arbeidsledige dam-arbeidere kan være som følger: aluminiums- og metallraffinerier, soya-plantasjer og gruvedrift. Fellesnevner sier du? Vel, det er i hvert fall ikke skogvern.


Og så; over til det rent tekniske.
Demningen vil bestå av tre demningsvegger og to reservoarer.
Hovedreservoaret vil være større enn Chicago!Under tørketiden vil demningen produsere ca. 10 % av kapasiteten på 11,233 megawatt. Gjennom hele året vil den ha produsert om lag 39 % av det den er i stand til. Det sier seg selv at dette ikke er særlig lønnsomt.
For at det skal bli lønnsomt året rundt vet myndighetene at man blir nødt til å bygge flere demninger lenger opp i elva, som vil oversvømme områdene til Arawetéene, Assuriníene og Araraene, og deler av Kayapóene. For å ikke snakke om at de vil påvirke skogen og mye av fiskeindustrien.

Hva skal elektrisiteten brukes til?
 Myndighetene sier at all elektrisiteten vil gå til det Brasilianske folk, men det er feil. Kun 70 % vil gå til dem, resten vil bli solgt til Eletrobas (energifirma) og vil bli brukt til gruvedrift i Amazonas (hurra!). Myndighetene har planlagt å investere $40 milliarder USD i gruvedrift i Amazonas innen 2014. 
 
Alternativer
WWF-Brasil slapp i 2007 en rapport som sier at Brasil vil kunne kutte etterspørselen etter strøm med 40 % innen 2020 ved å investere i energisparende prosjekter istedet. Det tilsvarer 14 Belo Monte-demninger, og opp til $19 mrd USD.
  
Realistiske grep er, for eksempel, å effektivisere eksisterende damanlegg, oppdatere gamle generatorer og minske tap av elektrisitet under transformasjon.

Jeg pålegger nå deg, som et fornuftig menneske,
å spre ordet, og å skrive under her:

Og; ikke minst, meld deg inn i regnskogfondet, og gjør verden til et bedre sted:
http://www.regnskog.no/ (organisasjonen for alle fornuftige mennesker med et snev av selvrespekt!)

Skribent: Petter Lilleengen!

Denne artikkelen er for det meste en oversatt og forkorta versjon av denne: 
http://amazonwatch.org/work/belo-monte-dam