I disse holketider er det passende med et lite innlegg om pelsdyrforsvaret til UMB (som nå er langt ute på glattisen). Det er ikke mye som ligner på UMB sin flotte fasade på denne tiden av året, verken bokstavelig eller i overført betydning.
Æresdoktor ved universitetet gir pelsrapport fra UMB har kritikk!
På ett debattinnlegg på UMB sine interne sider stiller Bjarne O. Braastad (Professor i Etologi og flittig forsvarer av pelsdyroppdrett ved UMB):
"Spørsmålet melder seg: Hvordan skal UMB sikre at studentene erverver evne til å bidra til å skille klinten fra hveten i argumentene i samfunnsdebatter, og basere sine argumenter på solid fagkunnskap?" Videre sier han: "Studenter kan mene hva de vil ang. etiske vurderinger, f.eks. pelsdyrhold. Men når de mener noe som angår UMBs fag på UMBs grunn forventer jeg at de har en faglig bakgrunn for meningene, ellers vil meningen med å være student bortfalle. Mitt poeng var at UMB bør bidra til å lære studenter til å bli kritiske samfunnsborgere basert på vitenskapelig kunnskap - og ikke ufaglig synsing."
I tiden fremover vil jeg formidle (fra flere hold) solid fagkunnskap som tilsier at at pelsdyr ikke har det bra i bur. Dette er ikke ufaglig synsing.
Ikke kast sten i glasshus
Nå ser det ut til at det er flere enn meg som driver med "ufaglig synsing" og det er ikke bare jeg som kritiserer UMB sine uttalelser om at det ikke er noe vitenskaplig bevis på at pelsdyr lider innesperret i burene. Jeg synes det ekstremt provoserende at du kaller kritikken av pelsdyrhold for ufaglig synsing. Spesielt iforhold til at det ser ut til at de selv ikke har basert den helhetlige vurderingen av dyrevelferden i norsk pelsdyroppdrett på solid fagkunnskap og en faglig bakgrunn for meningene sine, ellers vil meningen med å være forbilde borfalle.
Sammendrag:
Brooms vurdering av VKM-rapporten
Broom, D., An evaluation of VKM’s ”Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production” (2008), Cambridge University, 2011. av: Une Aina Bastholm og Marianne Kulø
dato: 07.08.2011
Bakgrunn:
St.meld. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd vurderte både avl og driftssystemene i
norsk pelsdyroppdrett som dyrevelferdsmessig for dårlig. Det ble derfor satt som mål å innen ti
år forbedre regelverk og avlspraksis for å sikre god dyrevelferd. Det ble vedtatt at hvis ikke
avlen forbedret dyrenes mentale helsetilstand vesentlig innen denne tiårsperioden, ville tiden
være inne for å vurdere avvikling av næringa.
Som grunnlag for arbeidet med mål og tiltak bestemt i St.m. 12, ba Mattilsynet i 2007 Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om en helhetlig vurdering av dyrevelferden i norsk pelsdyroppdrett. Som svar på denne forespørselen, publiserte VKM i 2008 rapporten ”Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production”. Denne VKM-rapporten konkluderte med at risikoen for dårlig dyrevelferd er relativt liten:
• For rev: ”With respect to the welfare of foxes, the report concludes that the welfare of
foxes kept in a standard production environment in adherence to the present
regulations is adequate and does not cause risk of suffering to a noticeable degree in
an average individual, when compared to other farmed species. …”
• For mink: ”With respect to the welfare of mink, the report concludes that the risk of
suffering in mink kept in a standard production environment is relatively low….”
Sammendrag
Professor Donald Broom ved Cambridge University, selv ledende innen EUs
dyrevelferdsarbeid, kom i juli 2011 med en rapport som inneholdt sterk kritikk av VKMs
konklusjon fra 2008. To vesentlige punkter trekkes fram i rapporten:
1) VKM har kalt sin rapport en ”risikovurdering”, men i praksis er det en kun en
litteraturgjennomgang og ekspertvurdering.
Dette gjør at arbeidet i svært stor grad er basert
på enkeltstående vurderinger av forfatterne selv. Siden rapporten ble publisert er det blitt mer
vanlig å anvende formelle metoder for risikovurdering også innen dyrevelferd, etter
anbefaling fra den europeiske myndigheten for matvaresikkerhet, EFSA. VKMs rapport
anvender imidlertid ingen slik form for formell risikovurdering, selv om forfatterne altså hevder
å gjøre det. Rapporten har slik mindre vitenskapelig verdi enn det den gir seg ut som.
2) Forfatterne utelater å undersøke størrelsen og hyppigheten på problemer med dyrevelferd i
næringen, selv om den gir grundige beskrivelser av indikatorer på ulike velferdsproblemer
som kan forekomme. Rapporten konklusjoner er imidlertid generelle, og framstår både
ubegrunnede og logisk problematiske med bakgrunn i det datamaterialet konklusjonene
baseres på.
Dyrevernalliansen ser det nødvendig å påpeke at flere av forfatterne av VKMs risikovurdering,
er pelsforskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB.
Disse pelsforskerne har selv
samarbeidet med pelsnæringen, og/eller har mottatt økonomiske gaver fra bransjen.
Dyrevernalliansen står fast ved at hovedproblemet med norsk pelsdyravl er at streifedyr med
artsspesifikke behov stenges inne på en slik måte at de frarøves naturlig aktivitet og dermed
opplever sterk frustrasjon. Det er dette, og ikke bare mangel på tilsyn, som fører til selvskading
og skading på avkom (stereotypier). Slike skader bør ansees som kun toppen av isfjellet; selv
dyr uten skader har det ikke bra i små stimulifattige nettingbur.
Sammendrag punktvis – metodologisk kritikk
- VKMs risikovurderinger mangler en faktisk, formell risikovurdering. Dersom dette var inkludert,
ville rapportene sannsynligvis måtte konkludere svært annerledes.
- Rapportene mangler en faglig metode for identifisering av fare, karakterisering av fare, en
vurdering av eksponering og vurdering av usikkerhet. Bruk av eksisterende data for en
kvalitativ eller kvantitativ vurdering av risiko for dyrevelferd er ikke blitt gjennomført.
- EUs komitérapporter om dyrevelferd begynte i 2006 å anvende formell risikovurdering, og
metodikken har blitt bearbeidet betydelig siden den gang. I 2008, da VKMs risikovurdering
ble ferdigstilt, var fremdeles lite av denne metodikken anvendt utenfor EFSA (den europeiske
myndigheten for matvaresikkerhet). Rapporten tyder på at forfatterne av VKM-rapporten ikke
hadde erfaring med formell risikovurdering, noe som ikke overrasker Dr. Broom.
- Forfatterne har presentert en grundig gjennomgang av den vitenskapelig litteraturen om
pelsdyroppdrett. De har imidlertid kommet til konklusjoner og bidratt med praktiske
anbefalinger knyttet til spesifikke anliggender om boforhold og drift, på sviktende grunnlag
og med bakgrunn i deres egen tolkning av vitenskapelig data.
- VKMs risikovurdering fokuserer på spesifikke variabler knyttet til drift og boforhold, og
presenterer argumenter for effekten disse har på velferd. Rapporten gir imidlertid ingen
tilfredsstillende gjennomgang av det generelle problemet med betydelige velferdsproblemer i
næringen. Rapporten ender derfor med flere generelle, ubegrunnede og logisk ukorrekte
konklusjoner.
- Selv om rapporten beskriver enkelte indikatorer på dårlig velferd, er dette ikke i samsvar med
den faktiske graden av slike problemer på alle eller mange pelsfarmer. De prinsipielle
spørsmålene blir ikke tilfredsstillende besvart, og spesielt risikoen for lidelse på typiske farmer
kan ikke evalueres, med mindre faktiske bevis for god og dårlig velferd på pelsfarmer er
grundig undersøkt.
Hilsen Louis Wibe
