Litt oppdateringer rundt pelsmarkeringen på UMB

For noen uker (14.Nov) siden ble det holdt en markering mot pelsdyrfarmen på UMB. På en tåkefull aften dukket det opp rundt 40 personer for å vise sin motstand mot pelsdyrdrift. Som det så morsomt sto i lokalavisa: I ett stummende mørke, bare opplyst av lyktene fra en politibil, ble det demonstrert av en gruppe dyrevernere rett ved revefarmen på UMB mandag kveld.

For meg gikk markeringen over alle forventninger. Tiltross for de to politibilene og vaktpersoner fra UMB, ble det en fin stemning. Etter at de fleste hadde skrevet seg på underskriftskampanjen og tatt ett lekkert gruppebilde, sto vi å diskuterte pelsfarmen og hva vi burde gjøre fremover.

Vi ble enige om en del ting.
Vi skal på nyåret prøve å få til en debattkveld. Der vi inviterer de ansvarlige for at farmen eksisterer, forskjellige fagfolk, representanter fra dyrevernsorganisasjoner og kanskje en representant fra pelsdyralvslaget. Slik at folk kan få se alle sidene av saken, og på bakgrunn av det ta ett ordentlig standpunkt til hvorfor vi burde ha/ikke burde ha pelsfarm på UMB. Om du har lyst til å hjelpe til er det bare å ta kontakt.

Neste gang det skal være en markering skal jeg også sørge for at det blir bedre annonsert på forhånd.

Under kan du se noen bilder fra markeringen

Alle bildene over er tatt av meg (Louis Wibe)

Markeringen ble omtalt i lokalavisa (hurra hurra)!

Vi er i lokalavisa (her er ett utdrag):

Dette var en markering mot pelsfyrdrift på UMB, og mange mennesker samlet seg etter hvert på stedet, både lokale innbyggere, studenter fra UMB, og en del folk fra Oslo.

- Hadde UMB brydd seg om dyrevelferd, hadde de ikke forsket på dyr under disse forholdene. Å holde rev i bur er ikke akseptabel dyrevelferd, sa Louis Wibe, student ved UMB og en av initiativtakerne til markeringen.

- UMB bryter ikke noen lov, men det er likevel ikke akseptabelt å la dyr stå på netting i små bur hele livet. I stedet burde UMB ligge i forkant av loven, mente Wibe.

Foto: Eivind Norum

Foto: Eivind Norum

I denne artikkelen fra UMB sine nettsider 
http://www.umb.no/student-umb/artikkel/studenter-tente-lys-mot-pels
Har Rektor Hans Fredrik Hoen kommentert saken.Tente lys og fikk underskrifter
Ved å tenne lys ved inngangen til Pelsdyrgården ved universitetet mandag ettermiddag fikk studentene vist fram sitt synspunkt mot pelsdyr.
Bra med engasjement
- Det er fint med sterkt studentengasjement. Debatt om etiske spørsmål og vurderinger i dyrehold generelt, er bra, sier rektor Hans Fredrik Hoen.

"Kvalitet og god dyrevelferd er noe UMB har satt som en helt nødvendig forutsetning for å få best mulig kvalitet på all forskning ved universitetet. Og forskningen på pelsdyr ved UMB har vært med på å bedre forholdene i pelsdyrnæringen. Eksempelvis gjennom Stortingsmeldingen om dyrevelferd. 
UMB ønsker som universitet å delta i slike prosesser."

Jeg føler at jeg har svart utfyllende nok på dette argument før. Så om du er interessert kan du lese en av mine tidligere innlegg.

Svar til det tre sider lange forsvaret av pelsfarmen på UMB i studentenes organ Tuntreet

http://reach-out-and-touch-face.blogspot.com/2011/10/svar-til-den-tre-sider-lange.html

UMB jobber for «dyrevelferden» innen rammer (bur) der dyrevelferd ikke eksisterer!
http://reach-out-and-touch-face.blogspot.com/2011/10/umb-bedrer-dyrevelferden-innen-rammer.html

Møte med adferdsforskere ved UMB (+ en uke til markeringen)http://reach-out-and-touch-face.blogspot.com/2011/11/mte-med-adferdsforskere-ved-umb-en-uke.html

I etterkant av markeringen har jeg blitt kontaktet både journalister og av Dyrevern Alliansen. Noe som også har vært veldig spennende. Etter møte med DA har vi inngått samarbeid. Jeg ser frem til kampen videre. Det har kommet mye ny informasjon siden jeg organiserte markeringen. Etter den nye informasjonen å dømme, er dette nå en enda større/enklere sak. Jeg gleder meg til tiden fremover. Det blir både lærerikt og spennende.

Hilsen Louis Wibe leder av

SULT

Dette innlegget er basert på utviklingsfondets sultrapport 2011: Hva koser en sultfri verden og hvordan komme dit? Og Et diskusjonsnotat frå Utviklinsfondet: Mat til 9 milliardar menneske? av Olav Randen. Jeg tar over hode ingen av rettighetene til noe av det som er skrevet. Dette er bare en videreførsel av det forfatteren har skrevet.

Bønder
USA, Storbritannia og Nederland er ca en prosent av befolkningen bønder. Dagens globale modell dor matproduksjon pøser på med kapital, tar for seg av jord og bruker lite arbeidskraft. Skulle tallet på bønder i India, nå i underkant av 60 prosent av de yrkesaktive, bli reduser til USAs nivå, ville nye 59 prosent av befolkningen bli arbeidsledige. Verken India eller verden har arbeid å tilby dem.

Tjene på å utrydde sult?
Ifølge tall fra FNs organisasjonen for mat og landbruk, FAO, kreves det 209 milliarder dollar i årlige investeringer for å utrydde sult innen midten av dette århundret. I perioden 1997-2007 har investeringsnivået ligget på 142 milliarder dollar. Det betyr at det må investeres 67 milliarder dollar mer per år, eller en 50 prosent økning.

Samtidig har bistandsorganisasjonen ActionAid regnet ut av de årlige tapene på grunn av sult i Afrika og Asia alene beløper seg til 450 milliarder dollar. Trekker en fra de økte investeringene FAO mener er nødvendig for å utrydde sult, som er 67 milliarder dollar . ser vi at verden kan tjene enorme summer - 383 milliarder dollar årlig.
Forteller Andrew P. Kroglund, informasjonssjef i Utviklingsfondet i lederen "Sulten som faen"

De har lovet
I 1996 ble verdens statsledere enige om å halvere antall sultende fra 800 til 400 millioner innen 2015. Tiden renner ut. Ifølge FNs matvare organisasjon er der nå rundt 1 milliard mennesker som sulter. Det ser ut til at de ikke klarer disse målene heller.

• Nedgangen i sultrammede i 2010 skyldes at matprisene sank etter at markedene hadde kommet seg etter finanskrisen i 2008/2009. Nå stiger matvareprisene igjen, det samme gjør antall sultende.  
• Sult skyldes først og fremst for lave inntekter og manglende kjøpekraft. 
• India huser 1/4 av verdens sultende (237 millioner mennesker)
• USA huser 50 millioner sultende mennesker (17 millioner er barn).
• 3/4 av de som sulter bor på landsbygda og lever av matproduksjon. (Dette presser flere folk til å bosette seg i byene)
• Den gjennomsnittlige innbyggeren i USA bruker 2 kilo korn om dagen, mens en inder bruker en halv kilo.
• Nederland leger beslag på fem ganger sitt eget landbruksareal. 

Sultende og feite

Sult er et mer komplekst problem enn mangel på mat, det handler også om hva slags type mat en får i seg og om å ha ett sammensatt og næringsrikt kosthold.
Det finnes like mange overvektige som det er underernærte i verden. Altså tilsammen 2 milliarder. Fedme er ikke lenger ett tegn på velstand  fett- og sukkerholdige matvarer er billige, og familier med lav inntekt tenker først og fremst på pris når de handler. Dette resulterer i at de ikke får i seg de næringsstoffene de trenger. Underernæring og sult kan heller ikke ses isolert fra feilernæring og overvekt, som på mange måter er to sider av samme sak.

"Globalt går rundt 40 prosent av kornavlingene og bortimot 80 prosent av soyabønne avlingene til dyrefôr."

Vi har nok mat

Det produseres nok mat til å fø hele verdens befolkning, men store økonomiske og sosiale ulikheter både mellom rike og fattige land og internt i landene sel skaper sult. I 2050 vil 70 prosent av jordens innbyggere bo i byer, mot 50 prosent i dag. Dette betyr at bøndene som da blir igjen på landsbygda må produsere mer mat til den økende urbane befolkningen. 

"Verden må produsere 70 prosent mer mat for å dekke den økende etterspørselen."

Det vestlige kostholdet

Innbyggerne i Kina og andre fremadstormende økonomier ser til Vesten og plukker opp matvarer som innebærer forbruk av kjøtt og fisk. FAO har regnet ut at dersom trenden fortsetter slik den gjør i dag, vil verden måtte produsere 70 prosent mer mat for å dekke den økende etterspørselen. En av de største risikofaktorene for fremtidig matsikkerhet er det økende kjøttkonsumet og biodrivstoff fra matplanter. Spørsmålet er om vi er villig til å endre vår livsstil, og om det finnes politisk vilje til  få ned kjøttforbruket. Samlet sett har verdens kjøttproduksjon firedobbelt seg de siste 50 årene. 

"Antallet klimaflyktninger øke fra 25 millioner i dag til 150 millioner i 2050"

Klimaet
Endringer i klimaet på grunn av ymse menneskelige aktiviteter vil føre til økt hyppighet av værfenomener som flom, tørke, tyfoner og tropiske stormer. Dette vil selvfølgelig ramme vår evne til å produsere nok mat. Studier viser at Afrikas

Klimaendringer er hverdagens realitet for menneskene
 som bor i tørkerammede Karamoja i Uganda.
Copyright: WFP/Wayne Conradie

matproduksjon fra 2080 til 2100 vil gå ned 15 til 30 prosent pga klimaendringer. Nedsmeltingen av isbreene i Himalaya vil føre til redusert tilførsel av vann til Ganges-elven som millioner av indere er avhengig av for å overleve. Stigninger i havnivået vil påvirke store fruktbare områder. 36 millioner bangladeshere må emigrere fra kystområdene til innlandet. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) vil antallet klimaflyktninger øke fra 25 millioner i dag til 150 millioner i 2050. Dette vil kunne svekke politiske ustabile regimer, og bidra til økt konflikt om knappe ressurser. Når tilgangen på vanningsvann mange steder tar slutt, det blir mindre fosfor til kunstgjødsel og jorden blir utmagret eller bygges ned, ser det ut til at avlingene er dømt til å gå ned.

"15 av 24 økosystemer brukt
 på en måte som ikke er bærekraftig
eller er i ferd med å bli utarmet."

Økosystemer
Produksjonen må økes, men samtidig er de lite dyrkbart areal som ikke er utnyttet og det meste av produksjonsøkningen må finne sted i allerede eksisterende jordbruksområder.
Vekstraten i verdens avlinger har dessuten avtatt og ligger nå på 1 til 2 prosent. Ifølge The Millennium Ecosystem Assessment blir 15 av 24 økosystemer brukt på en måte som ikke er bærekraftig eller er i ferd med å bli utarmet.

Hilsen Louis Wibe leder av 

Likheter, dem/oss-problematikk og Ikkevold

"I Buddhisme defineres medfølelse som ønsket om å fri alle vesener fra sine lidelser."

Innlegget er basert på Dalai Lama: Et åpent hjerte. Som jeg kjøpte i går.

Likheter
Alle har ett medfødt ønske om lykke, ingen ønsker å lide. Man kan på mange måter si at hensikten med livet er å oppleve denne lykken. Alle har muligheten til å utvikle indre fred og derved oppnå lykke og glede. Mennesker har igjennom evolusjon utviklet en fantastisk hjerne, som har gitt hver og en av oss den samme muligheten til å utvikle indre fred og derved oppnå lykke og glede. Alle mennesker er fysisk sett grunnleggende like. Forskjellene er minimale. Vår åndelige og følelsesmessige likhet er det viktige.

Dem og oss-problematikk
Om man ser på jorda fra verdensrommet, ser man ingen landegrenser, flagg eller landenes navn skrevet over hele landjorden (slik som på en globus). I virkeligheten eksisterer ikke disse grensene. Nå det trekkes en linje i sanden, får vi øyeblikkelig en følelse av "oss" og "dem". Etter hvert som denne følelsen blir sterkere, blir det vanskeligere å se situasjonens realiteter. På en måte er begrepet "oss" og "dem" egentlig ikke relevant lenger, fordi vår nabos interesser også er våre. Bryr vi oss om våre naboers interesser er det grunnleggende sett det samme som å by seg om sine egne interesser. Å bry seg om deres fremtid er å bry seg om vår egen framtid. La meg utdype. Menneske er ett sosialt vesen, vi er direkte avhengig av verden rundt oss; for å ha det bra. Vi trenger sosialt nærvær, i dagens globale setting er vi dessuten avhengig av tusenvis av andre mennesker og dyr for å overleve og for at vi skal være tilfredse. Dagens virkelighet er enkel. Skader vi andre mennesker, dyr eller naturen, skader vi oss selv. Vold mot mennesker, dyr og natur er destruktivt iforhold til din egen lykke, siden du er direkte avhengig av de.

Ikkevold
Vi kan ikke tilintetgjøre våre naboer! Vi kan ikke ignorere deres interesser! Ved å gjøre det vil vi ende med å lide selv. Derfor er begrepet vold uegnet. Ikkevold er den egnede metoden. Ikkevold betyr ikke likegyldighet. Tvert imot, det er viktig å engasjerer seg fullt ut. Men vi må samtidig oppføre oss slik at det ikke bare kommer oss selv til gode. Vi må ikke skade andres interesser. Ikkevold er derfor ikke bare fravær av vold. Det innebærer en følelse av medfølelse og omsorg. En manifestasjon av medfølelse.

Hilsen Louis Wibe leder av

Oppdateringer

I disse dager skjer det utrolig mye forskjellig spennende og utfordrende ting. I dette innlegget skal jeg kort prøve å skissere noen av de planene jeg har for de neste ukene (det er bare å komme med konstruktive tips og hjelp), ting som har skjedd og endinger på bloggen som du kanskje ikke har fått med deg!

Tjæresand

Statoil-ansatte på vei til jobb får
informasjon om tjæresand fra Greenpeace

En uttalelse som jeg og en venn i AUF har laget om Tjæresand har fått flertall i AUF-fylkesstyret og de sier at den "garantert blir vedtatt på representantskapet".

"Louis har fortalt meg masse om tjæresandprosjektet, noe som medførte at vi i Internasjonalt utvalg i Oslo AUF har skrevet en uttalelse om vår stilling til tjæresand, som forhåpentligvis blir vedtatt som Oslo AUFs offisielle politikk nå snart. Miljø er en hjertesak for AUF. Slik vi ser det, så er problemet i denne saken mangelen på vilje til å prioritere økologi fremfor økonomi. Det kan ikke AUF akseptere." - Didrik


PELS,
er hett ord om dagen. Nordens største dyrerettighetsarrangement Noahs - for dyrs rettigheter sitt fakkeltog mot pels, er nå på lørdag (12. November). Der må alle møte opp!

Fakkeltoget mot pels i 2010 samlet 5600 personer i 7 byer, lørdag 12. november er det tid for fakkeltog igjen i følgende byer:

Oslo: http://www.facebook.com/event.php?eid=248900668456388
Bergen: http://www.facebook.com/event.php?eid=244480745598184
Trondheim: http://www.facebook.com/event.php?eid=126215030813072
Stavanger: http://www.facebook.com/event.php?eid=169033839841629
Kristiansand: http://www.facebook.com/event.php?eid=155175264577238
Sarpsborg: http://www.facebook.com/event.php?eid=217111435011675
Tromsø: http://www.facebook.com/event.php?eid=225667767492732
Ålesund: http://www.facebook.com/event.php?eid=110545772391728
Se film fra fakkeltoget 2010: http://www.youtube.com/watch?v=pT_VfvQGqp4.

To dager senere (14. November) skal jeg ha en markering mot pelsdyrfarmen på UMB klokken 17.00 ved bommen til farmen. Om du er i nærheten, vær så snill å møt opp, sånn at du kan skrive under på underskriftskampanjen.

Nå er det over 70 stykker som har sagt at de skal delta på markeringen, hurra!
Delta og spre!
http://www.facebook.com/event.php?eid=219063828153999

Verdens vegandag (1. November)
Jeg var med Noah - for dyrs rettigheter og markerte verdens vegandag, ved å dele ut informasjon og vegan muffens.

Nytt klimaseminar
Tirsdag 15.November skal jeg på seminaret; Norge, Naturen, Pengene.




 

RWIII
Til neste helg skal jeg reise til Stockholm, for å besøke det nye flaggskipet (bokstavelig talt) til Greenpeace; nemlig Rainbow Warrior III. Jeg skal prøve å filme litt og jeg gleder meg masse til å dra på ett lite eventyr igjen!

SULT
Jeg jobber for øyeblikket med et omfattende innlegg som skal handle om den globale sultsituasjonen. Innlegget skal blir ferdig iløpet av neste uke!

Viktigheten av å la regnskogene være i fred
Er ett annet innlegg jeg jobber med. Jeg håper at det også blir ferdig iløpet av neste uke.

3000 sparedusjhoder...
Om alt går som planlagt, vil jeg ha 3000 sparedusjhoder i garasjen :)


Nytt innlegg fra Tanzania
Kommer iløpet av neste uke, jeg lover! trykk her for å se på de gamle.

Inspirasjon
I fanen Filmer. Har jeg lagt til noen inspirerende taler. Dette er taler du må se!

Vil du gjøre dagens gode gjerning?

Følg meg på twitter, for å følge med på hva som skjer i hverdagen.
Her er ett eksempel fra en latterlig Statoil reklame jeg fant i Morgenbladet.

 Hilsen Louis Wibe, leder av 

Jeg har laget en ny fane
(Gjør dagens gode gjerning!).
Der vil jeg legge ut informasjon om små ting du enkelt kan gjøre for å skape en bedre verden.
Det skal ikke så mye til. Til nå er det bare forskjellige underskriftskampanjer der (jeg vil legge ut alle jeg finner), etterhvert vil det bli lagt ut andre tips til hva du kan gjøre. Tenk om alle i verden hadde gjort en god og betydningsfull gjerning hver dag!?

Møte med adferdsforskere ved UMB (+ en uke til markeringen)

Møte med adferdsforskere ved UMB
I dag har jeg vært å snakket med etnologer ved pelsdyrfarmen på UMB. De var veldig imøtekommende. Jeg fikk muligheten til å oppklare ett par ting iforhold til hva jeg egentlig mener med denne markeringen.
At dette egentlig ikke er en kritikk hvorvidt denne farmen følger reglene eller driver med adferdsforskning (noe de gjør i aller høyeste grad). De fikk meg til å revurdere en rekke argumenter jeg har mot pels, en rekke argumenter jeg har brukt før, jeg ser nå at mange av dem ikke er gyldige. De pekte på uttalelser som ikke lenger er relevante og som ikke grunner i vitenskap. Jeg ser nå i ettertid at det er mye jeg burde ha prosessert i hjernen to ganger før jeg uttaler meg. Tiltross for alt dette, sitter jeg fremdeles igjen med at markeringen mot pelsfarmen på UMB fremdeles skal holdes.

Alt for klær
Dette er en markering mot pelsindustri og at deler av den industrien foregår på Ås. At mitt universitet driver med forskning for pelsindustri, en industri som verken er økonomisk, miljøvennlig eller nødvendig.
Dyr lider for menneske av mange grunner, de fortjener verken å dø for å være vår mat, underholdning, medisiner, men aller minst av å være våre klær. Klær som vi helt fint klarer oss uten, som selges til skyhøye priser til rike vestkant damer og nittini prosent av blir eksportert til utlandet. Ingen dyr burde leve i bur hele sitt liv, for så å bli elektrifisert opp i rompa for å bli en pelskrage.

Ingen vitenskap
De mente at jeg ikke hadde noe vitenskaplig begrunnelse for å si at de ikke har det bra nok i burene. De mente at mine argumenter var lite gjennomtenkte og klipt limt fra dyrevernorganisasjoner. Det kan jeg vel være enig i. Jeg kan ikke bevise at de ikke har det bra nok. Jeg kan ikke bevise at de ikke får utfylt sine preferanser. Men jeg ser at de er begrenset til ett liv innenfor ett bru på størrelse med en stor handlevogn, jeg kan se at de ikke får løpe fritt, jakte, grave, finne make og dø naturlig. Nei, jeg har ingen bevis for at rev og mink trenger alle disse tingene. Det eneste jeg har er; medfølelse og følelsen av at jeg ikke ønsker at noen måtte leve under disse forholdene.

Andre dyr
De er veldig raske til å påpeke at andre dyr i andre næringer også lever under kritikkverdig forhold. For eksempel gris, kylling eller oppdretts fisk. De synes det er dumt å sette fokuset bare på pelsdyr (fordi de mener at de ikke lever under noen verre forhold enn noen andre husdyr) tiltross for at det er ett rovdyr. Det eneste jeg har å si til det er at: dette får være en start. Tro meg, ingen dyrevernorganisasjoner kommer til å sette seg i hvilestolen bare fordi vi ikke lenger driver med pelsdyrdrift. Selvfølgelig skulle jeg ønske at fokuset kunne vært like sterkt på for eksempel liggesår hos gris eller andre forhold der almenheten ikke har åpnet øynene. Det er slik at i denne saken har den vanlige mannen/kvinnen i gata begynte å få opp øynene. Derfor er fokuset sterkt på denne saken akkurat for øyeblikket.

Mange ting kunne vært gjort annerledesDet er mange ting jeg kunne ha gjort annerledes i forhold til denne markeringen, kanskje tok jeg meg vann over hodet, jeg skulle definitivt gjort haugevis av ting annerledes. Tiden kan fremdeles ikke skrus tilbake. Jeg ønsker heller ikke å gjøre det om jeg hadde muligheten, jeg har lært utrolig masse av denne erfaringen.

MARKERING SKAL DET VÆRE
Markeringen skal fremdeles være. Dette er ikke bare en kamp for at pelsdyrene skal slippe å leve under disse forholdene (selv om det er en meget stor del av det). Nedleggelsen av pelsdyrnæringen er ett symbol på at dyrevelferd skal stå foran unødvendige menneskelige ønsker. Pels er den største unødvendighet og det som er lettest å slutte med.

Hvorfor på UMB?Mange på UMB jobber kjempehardt for at dyrene skal ha det så bra som mulig. Denne markering er ikke for å motarbeide de. Dette er en markering for å vise ledelsen på UMB at motstanden mot Akershus siste pelsfarm er stor. At en pelsfarm ikke blir noe mindre grusom selv om det kalles en forskningsfarm. Vi må vis at motstanden mot pelsfarmer er stor over hele landet, uansett hvem som driver med det. UMB sin forskningsfarm er ikke utenfor kritikkområdet.

Møt opp klokken 17.00 ved bommen ved pelsfarmen på UMB, vi tenner telys! Du får også muligheten til å skrive under på underskriftskampanjen! Sjekk eveninfoen ved å trykke på linken:
http://www.facebook.com/event.php?eid=219063828153999

Tre kalver utenfor pelsfarmen på UMB. Foto: Louis Wibe

Hilsen Louis Wibe

Håp for klimafremgang i Sør-Afrika?

For noen dager siden var jeg på lunsjseminar på miljøhuset på grensen for andre gang. Den gang som nå handlet seminaret om klimaforhandlinger. Denne gangen, spesifikt om FNs klimaforhandlinger foran COP 17 i Burban. Hoved fokuset i dag var spørsmål rundt finansieringen av klimatiltak. En rekke forskjellige foredrag ble holdt. I dette innlegget skal jeg prøve å skissere essensen.

Samtidig som klimautslippene økte med nærmere 6 prosent fra 8,6 milliarder tonn CO2-ekvivalenter i 2009 til 9,1 milliarder i 2010, (ifølge CDIACs beregninger) og det går åtte ganger så mye penger til å subsidiere fossil energi som til å sikre en trygg utvikling med fornybar energi (viser ny FN-rapport), står mennesket på randen av sin egen eksistens. Ambisjonen er små og konfliktene store. Hvordan vil de gå med vår vakre klode? Klimafremgang i Sør-Afrika?

Statssekretær Kjetil Lund (her under et seminar hos
 Naturvernforbundet) møter andre
medlemmer av overgangskomiteen
for det grønne klimafondet i Mexico City den
28. og 29. april. Foto: Kristian S. Aas

Framgang for finansiering av klimatiltak i Durban?
Kjetil Lund, statssekretær i Finansdepartementet og leder av overgangskomiteen for Det grønne klimafondet under FNs klimakonvensjon.

"This is not the best time to be talking about finance, because all developes countries are in a financal crisis." Christiania Figueres, leder for FNs klimasekretariat

Men andre ser ut til å se negativt på det å snakke om hvor pengene til å redde klimaet skal komme fra. Spesielt i disse tider.

Poenget i en del diskusjoner har vært at bade finanskrisen og klimaproblemene kan løses samtidig.
Rike land har et moralsk ansvar og uland har rettmessig krav på kompensasjon, har det kommet tydelig fram i forhandlingene frem til i dag.

De er enige om at det må sikres nok midler til aktuelle langsiktige tilpassningsbehov og midler til tilstrekkelige utslippsreduksjoner. Det trengs 1000 milliarder dollar årlig. De store uenighetene rundt finansieringen.

Dette året har man kommet litt lenger i forhandlingene, det grønne fondet har blitt designet med norsk hjelp, men det er fremdeles ikke vedtatt. Det er stor uenigheter mellom u og i land, men utvalget som står for utformingen av det grønne fondet mener at de har laget ett godt kompromiss, som både u og i land kan slutte seg om. Forlaget ble ikke vedtatt sist gang, men de prøver igjen nå i Sør-Afrika.

Her kommer de fire hovedproblemene til utvalget som skulle forme det grønne fondet.

1. Vanskelige arbeidsforhold
   USA, INDIA, KINA, SAUD ARABIA vs RESTEN
   Vil bestemme selv vs klima først
2. Synet på privat sektor, statelig har vi ikke nok penger til det grønne fondet. Private aktører må inn.
   Problemet er hvordan de skal få til det.
3. Resultatbasert (at uland får penger når de har gjort gode tiltak) vs Du rotet til vår verden (at klimaendringene er hovedsaklig vesten sin skyld og ulandene ikke trenger å fortjene midler til å fikse opp i vårt rot)
4. Hvem skal styre hvor pengene skal bli brukt? Hvem skal bestemmes hva de skal brukes på? Skal mottakersiden ha selvstendighet til å selv bestemme hva de skal brukes på?

Lund så ut til å ha ett positiv blikk til forhandlingene i Durban.

Finansiering av regnskogbevaring - mer enn karbon
Lars Løvold, daglig leder, Regnskogfondet

Jeg kommer til å skrive ett egent innlegg om dette.

Norske forventninger og prioriteringer for Durban
Henrik Harboe, Norges forhandlingsleder, Miljødepartementet.

Miljøproblemene er ikke på agendaen. Mange av de store utslippslandene vil ikke være med på bindende avtaler. Konflikten mellom nord og sør har blitt mer tilspisset. Veldig få er villig til å gjøre noe. USA står på sitt, Kina er vanskelig å lese. Det som er viktigst er at dagens målsettinger ikke er store nok. Ambisjonene må økes. Norge vil fortsette å kjempe sammen med EU og Australia og alle Uland, for en avtale som ligner Kyoto.

Hva trenger klimaet av toppmøtet i Sør-Afrika?
Bård Lahn, klimarådgiver, Naturvernforbundet og Regnskogfondet.

Målet med forhandlingene om en ny klimaavtale er å "hindre farlig menneskelig påvirkning på klimasystemet."

Mange forskere mener at klimaendringene blir vanskeligere å løse dersom vi øker verdens gjennomsnittlige temperatur mer enn to grader.

FNs klimapanel forteller at de globale klimagassutslippene må reduseres med 50 - 85 prosent innen 2050, dersom vi skal nå målet. Hovedansvaret ligger på de industrialiserte landene. Rundt 3/4 av alt fossilt CO2 som er sluppet ut i atmosfæren kommer fra rike land, der bare 20 prosent av verdens befolkning bor.
1 2020 mener FNs klimapanel at opp mot 40 prosent reduksjon er nødvendig i disse landene for å ha muligheten til å nå to graders målet.

Ambisjonsnivået hos de forskjellige landene er meget forskjellige. Fra Norges mål om 40 prosent kutt til USAs mål om tre prosent reduksjon. Samlet sett vil løftene fra rike land redusere deres utslipp med mellom 12 og 18 prosent i 2020 i forhold til 1990-nivå. Altså langt unna de 40 prosentene som er nødvendig.

3-4 graders stigning de neste hundre årene vil medføre enorme konsekvenser for natur og mennesker.
Enkelte beregninger viser at de fattige utviklingslandene allerede planlegger mer ambisiøse utslippsreduksjoner de neste ti årene enn industrilandene gjør.

CO2-opptak i skogen reduserer landenes utslipp på papiret, uten at det gjennomføres reelle tiltak. Dette kan i verste fall gjøre at den tidligere nevnte reduksjonen på 12-18 prosent i virkeligheten bare blir på 7-13 prosent.

Rike land ønsker også å bli belønnet med utslippskvoter som gir dem rett til å øke sine utslipp dersom de betaler for utslippskutt i utviklingsland, Handel med slike utslippskvoter ("offsets") vil gjøre at de totale reduksjonene blir mindre enn om klimatiltak i fattige land hadde blitt finansiert i tillegg til de rike landenes enge utslippskutt.

Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren måles i antall deler per million (ppm), og er i dag på rundt 375 ppm. Desto nærmere i kommer 450 ppm, desto større er sjansen for å overstige togradersmålet. For å toppe under 1,5 grader må klimagassnivået reduseres tilbake til 30 ppm så raskt som mulig.

Det er meget viktige forhandlinger som skal igang nå i Sør-Afrika. Jeg håper de forstår.
 Dette er første gang hele verden må kjempe mot en felles fiende. Kan vi klare det?

Hilsen Louis Wibe leder av