29.10.2011

Gruveavfall: ikke i våre fjorder!

Dette innlegget er basert på ett informasjon dokument vi fikk på Greenpeace og en rekke artikler fra dagens næringsliv.  


Her er et åpent dagbrudd etter jernmalm
i Sør-Varanger i Finnmark.
 
Foto: Ove Bergersen/SAMFOTO/SCANPIX
Norge vil storsatsing på gruvedrift
Etter betydelig press fra norske og internasjonale gruveselskaper har næringsminister Trond Giske startet arbeidet med en ny rapport om gruvedrift i Norge. Arbeidet lansert på et felles seminar arrangert av LO og NHO NHO i tirsdag 1 november 10-12 Greenpeace vil markere motstand mot planer om å gjøre norske fjorder til dumpingplass for gruvedrift avfall.
Produksjonen er doblet. Vi utnytter kapasiteten full ut,
og prisene er tidenes høyeste for oss. Vi er på den grønne gren for tiden,
sier direktør Arve Lein i Rana Gruber.


Dagbruddet i Austertana er en av flere
 nordnorske gruver der LNS er driftsentreprenør.
Bare halve historien
Greenpeace mener det er på høy tid at gruvedriften spørsmålet kommer ut av korridorene og inn i den politiske scene. Så langt, tok den nye norske gruvedrift revolusjon sted i hemmeligheten. Det har allerede gitt mer enn 4000 letelisenser i den norske fjellheimen, og pågående lisensiering og rapportering prosesser har vært preget av lav transparens og få miljøhensyn. Det er indikasjoner på at det offentlige er bare fortalt halve historien.

Vil dumpe gruveavfallet i fjorden

En av de mest kontroversielle temaene er spørsmålet om hva de skal gjøre med massive mengder pukk og stein som ofte er blandet med farlige kjemikalier og tungmetaller. I gamle dager var dette enten deponert nær gruven, i en innsjø eller en fjord. Etter tiår med miljømessige skandaler har det blitt klart at slikt avfall må håndteres på en ansvarlig måte, og at dumping i havet er ikke akseptabelt.



Det enkleste og billigste er å kaste det på havet, 
slik man alltid har gjort med dritt.
Forsker Jan Helge Fosså

Tillatelse til å dumpe gruveavfall til sjøs er presentert som en viktig forutsetning for den pågående søknadsprosessen for kobber gruvedrift i Repparfjord i Vest-Finnmark (Nussir) og Engebøfjellet i Førdefjorden. Planene har møtt sterk motstand fra fiske-serien, men det er indikasjoner på at sentrale spillere fortsatt vil presse gjennom utslippstillatelse. Kobber er et giftig tungmetall. Begge Bøkfjorden, Repparfjord Ranfjorden og Førdefjorden er nasjonale lakseelver.

Det som også er spesielt med norske 

sjødeponier er at de ligger på grunt vann.
Mads Løkeland, Naturvernforbundet
Ute av syne, ute av sinn

En islagt sovjetisk kullgruve i Barentsburg, 1932.
 Svalbardtraktaten åpnet for lik rett til
 virksomhet på øygruppa for alle
 borgere fra land som undertegnet den.

Foto: Norsk Polarinstitutt
Grunnen er selvsagt at det billigste er å dumpe avfallet i havet: ute av syne og ute av sinn. Rapporten "Industrial merverdi basert på geologiske ressurser i nord" som er utarbeidet av NTNU, SINTEF, Norut og NGU konkluderer klart at "deponering av avgangsmasser (gruvedrift avfall) til sjøen er en forutsetning for utnyttelse av flere strategisk viktige norske mineralressurser ". Flere sentrale gruveselskaper er også klart at det ikke er noen utvikling hvis de ikke kan dumpe avfall i fjordene. Disse inkluderer den kontroversielle prosjektene i Repparfjord og Førdefjorden.



Bruken av sjødeponi er den normale deponiformen i norsk bergindustri, 
og har vært det i ualminnelige tider.
Nussir-sjef Øystein Rushfeldt

Resten av verden
Sydvaranger Gruve en midlertidig tillatelse til
å slippe ut Magnafloc 1707 i Bøkfjorden.
De fleste land i verden har forbud mot dumping av gruvedrift avfall i havet og fjellene, på linje med London-konvensjonen sentrale internasjonalt forbud mot dumping av industriavfall fra land til sjø. Men ikke Norge. Foreløpig dumpet gruvedrift avfall i sjøen i Hustadvika (0,5 millioner tonn / år), Stjernøy (0,3 millioner tonn / år), Rana Fjord (2 millioner tonn / år) og nyåpnede Sør-Varanger (4 millioner tonn per år).Utslipp fra Rana Mines og Syd-Varanger inneholder også svært giftige kjemikalier fra gruvedrift prosessen. Kjemikaliene vil ikke få en utslippstillatelse dersom de hadde blitt sluppet av oljeindustrien.



Norge er ifølge en oversikt fra International Maritime Organisation (IMO) ett av få land i verden som fortsatt bruker sjødeponi. De andre er Tyrkia, Indonesia, Papua New Guinea og Filippinene.

Hvis oljeindustrien hadde funnet på å søke om noe lignende hadde det blitt ramaskrik.
Jan Helge Fosså

Spørsmålet om ja eller nei til en norsk gruvedrift investering kan bety en stund ja eller nei til massiv dumping av gruvedrift avfall og tilhørende kjemikalier i en rekke norske fjorder. Greenpeace mener det er uakseptabelt å bruke havet og fjellene som dumpingplass, og at den økonomiske bekvemmelighet argumenter ikke kan rettferdiggjøre massiv ødeleggelse av skjøre fjordsystemer.

http://www.dn.no/forsiden/statsbudsjettet/article1987910.ece

http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2227713.ece
http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2146151.ece
http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2244042.ece

http://www.dn.no/energi/article2256168.ece
http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article1943793.ece
http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2244042.ece
http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article1958284.ece



Hilsen Louis Wibe
leder av:


26.10.2011

UMB jobber for «dyrevelferden» innen rammer (bur) der dyrevelferd ikke eksisterer!


I dette debattinnlegget (som skal trykkes i studentavisen tunetreet) skal jeg prøve å besvare noen av spørsmålene og henvendelsene jeg har mottatt på sosiale medier og som privatperson de siste dagene. Jeg inviterer deg til å fortsette i diskusjonene på UMB sine facebook sider, slik at alle missforståelser kan bli oppklart.

Om UMB hadde brydd seg om dyrenes velferd ville de ikke latt noen dyr leve under slike forhold og de hadde jobbet for en nedleggelse av driften i hele Norge. Det hadde vært å jobbe for dyrevelferd. I forsvaret av pelsfarmen i tuntreet, ble det lagt fram et desperat forsøk på å å oss til å tro at pelsdyrene trenger pelsfarmen på UMB. Det blir nærmest fremstilt slik at forskingen på UMB har så stor betydning for framtidige pelsdyr, at en nedleggelse av driften vil føre til risiko for dyrevellferden.

Er ikke det for det første å overdrive UMB sin makt i næringen? Om det er slik at næringen blir så påvirket av UMB sin pelsdyrdrift (det kan virkelig diskuteres), vil en nedleggelse av farmen på Ås sende et meget tydelig dyrevelferds signal til pelsdyrnæringen i Norge.
Da vil en nedleggelse av driften på Ås være en viktig handling for pelsdyrenses vell og ve i hele Norge. UMB bør står for sine meninger om dyrevelferd og miljø, som resulterer i handlinger som sørger for at det blir en forsvarlig utfasing av næringen. Om UMB har denne makten i næringen, ville en nedleggelse av denne driften likevell være den beste måten man sikre velferden til disse dyrene.

Påstanden som ble lagt fram i den forgående publikasjonen av tuntreet om at pelsdyrnæringen fungerer som en ekstra inntekt slik at norske bønder klare seg er ikke basert på virkeligheten.
I kommunen Oppdal som har flest pelsfarmer i Norge. Tilsvarer pelsnæringen bare 1.12 prosent av den totale sysselsettingen i kommunen. Etterspørselen er ikke stor, den er dødene, rett etter andre verdenskrig var tallet farmer i Norge 20 000, nå er det omlag 300! Disse 307 bedriftene forvalter ca 50 millioner kroner. Selv om pelsproduksjonen tilsvarer bare 0.79 prosent av den totale sysselsettingen i hele landbruket! Dette er sløsing med midler!

Om UMB hadde sett til forskning på rev og mink i fangenskap fra andre land, der det kommer tydelig fram at det vil bli vanskelig å gjøre pelsdyrnæringen slik at det fører til velferd hos dyrene.
Det er mye av argumentasjonen som har gjort seg gjeldene i land der pelsdyrnæringen allerdene er avviklet. Dette er land som England, Nord-Irland, Sveits, Østerrike og Kroatia. I tillegg har Sverige, Danmark og Nederland innført forbud mot revefarmer eller så strenge regler at slike farmer er avviklet.

Når det gjelder tankene rundt at om man legger ned pelsfarmene i Norge, vil den automatisk dukke opp flere andre steder i verden, der driften er enda verre. Denne påstanden er som Espen Gamlund
Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen skriver i ett debattinnlegg i Morgenbbladet: «[...]en tvilsom empirisk antagelse at et lovforbud i Norge vil føre til at kineserne utvider sin drift; det er mer sannsynlig at et norsk forbud vil gjøre pels mindre populært, og at det generelt vil skape et dårligere globalt marked for pelsklær. Flere land i Europa har for øvrig avviklet sin pelsproduksjon, og dersom Norge og andre land gjør det samme, vil resultatet mest sannsynlig bli synkende etterspørsel og et svekket internasjonalt marked.»

Denne skaken handler om at de dyrene vi utnytter har preferanser som vi må ta hensyn til (når de lever livene sine hos og for oss). Det handler om respekt. Om at verdi ikke går på evnen til intelligens, størrelse eller evnen til tale. Dette handler om at dyr, i det minste, får gjøre den adferden som er iboende i seg selv. Ett dyr på en pelsfarm får bare se ut som ett dyr, ikke oppføre seg som det dyret det er.

Hvor mye bevis må forskere ha for å finne ut at det ikke er tilfredsstillende for pelsdyrene å være i disse burene? Kanskje (bare kanskje) vil forskningen fra UMB (på sitt aller aller beste) gjøre at pelsdyrene får litt større bur, annet underlag eller leker i burene. Men dette vil aldri være tilfredstillene, dette er ikke dyrevelferd! Rev og mink i bur ville aldri bli etisk eller moralsk forsvarlig. Det å fokusere på å bedre dyrevelferd innen rammer (bur) der dyrevelferd ikke eksisterer er menigsløst. Det eneste som vil høyne dyrevelferden til et akseptabelt nivå er ekstreme endringer i driften eller nedleggelse.

Hilsen Louis Wibe leder av
Reach Out And Touch: Future. Animals. Climate. Earth.

P.s
Jeg håper at du har muligheten til å være med på den fredlige markeringen mot pelsfarmen på UMB den 14. November (klokka 17). Planen er å ha en liten minnemarkering med telys, blomster og plakater ved bommen til pelsfarmen. Langt nok unna så vi ikke skremmer pelsdyrene og nærme nok så vi kan lukte ekskrementene.

Link til eventen (på facebook)
http://www.facebook.com/event.php?eid=219063828153999

25.10.2011

Svar til det tre sider lange forsvaret av pelsfarmen på UMB i studentenes organ Tuntreet


I den nyeste utgaven av tuntreet har de prydet forsiden med ett bilde av en rev i ett bur fra forsknings-farmen på UMB. Jeg jublet nærmest av glede ved tanken på at Tuntreet endelig hadde tatt til fornuft og viser sin avsky mot UMB sin pelsdyrdrift. Til min forskrekkelse inneholdt bladet er en tre siders artikkel  til forsvar for å ha pelsfarm på UMB!

Dette innlegget er ett direkte svar på det jeg ser på som en krampetrekning fra en truet institusjon.
Jeg skal her avklare den missledende argumentasjonen de bruker i artikkelen.


Artikkelen heter: Pelsdyrfarmen ved UMB
- forskning for bedret dyrevelferd.

Men jeg må si at jeg liker veldig godt at de skriver:
[...] Det har vært snakk om alt fra markeringer mot og nedleggelse av farmen. [...]
Fordi det er den markeringen jeg har planlagt på UMB den 14 . November.
Det er bra de ser på meg som en slags trussel, jeg liker det!

Fin fin fakta
I det første relevante avsnittet av artikkelen fortelles det om hvordan de pusset opp farmen i 2008 (prislapp på 7 millioner kroner) slik at den nå ligger i forkant av de nye forskriftene.

Mattilsynet innrømmer selv at den kommende pelsdyrforskriften bare gir marginale endringer: "Mattilsynet er enig med Veterinærinstituttet og dyrevernorganisasjonene i at de foreslåtte kravene til minste areal utgjør marginale endringer sammenlignet med dagens krav"

Videre skriver de at det nå finnes ca 100 sølvrev, 40 blårev og 550 mink. De skrive at det er stort fokus på at dyrene ikke skal være stresset (det skulle bare mangle) og at dyreforsøkene må godkjennes av forsøksyreutvalget (det må alle dyreforsøk uansett).
De fortelle videre at denne delen ikke subsidiert av staten,bortsett fra ett fraktutjevningstilskudd.
De selger pelsen for å få inntekt til å kunne fortsette driften.

"[...]UMB[...] har alltid vært en stasjon der man i hovedsak forsker på etologi og dyrevelferd hos dyr i denne næringen. Det er ingen andre steder i Norge som driver med slik forskning innen pelsdyrnæringen."

Forsker på dyrevelferd? 
Det er bra at de som har skrevet denne artikkelen har fått fatt i noen av de velferds forsøkene som drives på farmen (jeg fant nemlig ikke noe når jeg søkte på UMB sine sider).
I artikkelen beskrives en del forskjellige forsøk. "Måle innholdet av kortisolmetabolitter i avføringen til sølvrev reflekterer grad av stress", "Det skal også igangsettes studie av det sosiale og fysiske miljøet til sølvrev-valper der man bandt annet ser på hvordan underlaget påvirker atferden", fôrforsøk, avl forsøk og en del andre fremtidige velferds forsøk. Det er viktig å legge merke til at all forskningen  for bedret dyrevelferd som eksemplifiseres i artikkelen er planlagte framtide forsøk. 


Ekstra inntekten norske bønder trenger for å klare seg...
Fremstillingen av hverdagen på pelsfarmen i denne artikkelen er nesten til å le seg skakk av.
Rett etter at de har slengt ut en påstand om at de "det blir daglig gått runder der godbiter og noen hyggelige ord ligger på lur", kommer argumentet at pelsdyroppdrett er en næring som flere har ved siden av gårdsbruk for å få den ekstra inntekten man trenger for på klare seg.
Dette er ett vanlig argument for pelsdyrdrift i Norge. Men en gjennomgang av tall fra Statens Landbruksforvaltning og SSB viser at disse uttalelsen ikke har rot i virkeligheten. Selv i kommunene hvor næringen står sterkest, utgjør den en marginal del av sysselsettingen. Oppdal som er kommunen med flest pelsdyrgarder i Norge har ett årsverk som tilsvarer i dag bare 1,12 prosent av den totale sysselsettingen i kommunen!

Nye forskrifter har ført til at dyrene har det verre enkelte steder.
Det kommer også ett litt avsnitt der det kommer en kritikk av de nye forskriftene. Som har ført til at de mellomstore farmene har vokst seg store. "Resultatet kan da bli at en del dyr blir oversett ved det daglige stellet og ikke får den sosialiseringen de behøver."
For det første har eierne ett ansvar for at de ikke overser noen av dyrene uansett størrelse på farmene og for det andre får ikke dyrene under noen av dagens omstendigheter den sosialiseringen de behøver!

"[d]agens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. [...] Den Norske Veterinærforening  mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av alt pelsdyrhold i Norge"

Velger den mest humane avlivingsmetoden 
Avlivinga metodene for mink er gass, men for rev er det en litt annen prosedyre. De har tydeligvis kommet fram til at den mest humane måten å drepe en rev på er å feste elektroder i munnen og rektum, for så å skru på strømmen. Jeg vil avvise Marianne Skarra sin påstand om at dette er den mest humane måten som kan brukes nå.  Her vil jeg bare referere til hvilken humane måter du ville ha tatt livet av hunden din på? Hvordan avliver veterinærer dyr?

Kunsten å blande sammen og slå ihjel en sak med en annen
Helt ut av det blå kommer ett spørsmål (som aldri blir svart), "Og hvordan synes dere dette virker i forhold til dyr fra kjøttindustrien som må stå flere timer i transport og ofte dø av stress eller blir trampet i hjel"
Jeg synes det er helt utrolig at det her blir tatt opp en grusom handling for å legalisere en annen grusom handling. Hva slags argumentasjon er det? Bare fordi det er grusomt ett annet sted, så er det greit at det er grusomt her?! Dette er barnehage argumentasjon!

Uventet takk (angrep) til dyrevernere
Jeg synes det er interessant hvordan delen av artikkelen som heter "Takker dyrevernsaktivister" når i realiteten hele avsnittet dreier seg om å vise dyrevernere fra en dårlig side.
De referer til en hendelse der noen skal ha brutt seg inn å ødelagt en pc, og at flere i næringen har opplevd hærverk og mottatt trusler og at barna deres har blitt mobbet.

Det er verre andre steder i verden
Så er det egentlig ikke så mye å si før vi kommer til den siste delen av artikkelen
"Tenke langsiktig for en bedre framtid"

Om pelsdyrnæringen blir forbudt i Norge, vil det mest sannsynlig bli hentet inn pels fra andre land i verden. Hvordan er regler og forskrifter om dyrevelferd der?
Det er morsomt at det argumentet ble framlagt i denne artikkelen, siden det i siste nummer av Morgenbladet er ett debattinnlegg fra førsteamanuensis i filosofi ved universitet i Bergen, som omhandler akkurat det spørsmålet.

(utdrag fra debattinnlegget ) Som Espen Gamlund påpeker forutsetter denne argumentasjonen at det er behov for pels og at vi skal fortsette å produsere pels i fremtiden. Men pels er etisk uforsvarlig og har ingen ting med behov å gjøre. Pels dreier seg kun om mote og overdreven forfengelighet. Legger vi til at dyrene lider under produksjonen av pels, bør det være en målsetting å avvikle moderne pelsdyrhold, både i Norge og internasjonalt.
For det andre bør Norge gå foran med et godt eksempel ved å avvikle pelsdyrproduksjon, heller enn å opprettholde driften i den falske tro at det vil hindre videre oppblomstring i land som Kina.
For det tredje er det en tvilsom empirisk antagelse at et lovforbud i Norge vil føre til at kineserne utvider sin drift; det er mer sannsynlig at et norsk forbud vil gjøre pels mindre populært, og at det generelt vil skape et dårlig globalt marked for pelsklær. Itillegg skal vi huske at alle land forholder seg til de samme internasjonale regler og standarder for pelsproduksjon. Det vil bland annet si at pelsdyr, både i Norge og Kina, lever i små nettingbur hvor de fratas muligheten til et fullverdig liv. Det blir derfor litt komisk når norske pelsdyrprodusenter forsøker å distansere seg fra kinesiske produserer. Norsk pelsdyroppdrett blir ikke etisk forsvarlig selv om vi er litt bedre enn Kina. I Sum er altså dette er veldig dårlig argument for videre pelsdyrdrift i Norge. Det finnes langt bedre argumentasjon mot produksjon av pels.

Kjøttindustrien kommer opp igjen!
Siden dyr lider for kjøtt, er det tydeligvis også greit at dyr lider for pelsmoten.
Jeg håper det er siste gang forfatteren av denne artikkelen prøver å slå ihjel en sak med en annen!
Her er det også viktig å nevne at dyrevelferd handler om å oppfylle visse preferanser som dyrene måtte ha. Det er viktig å nevne at det er bred enighet om at pelsdyr ikke for oppfylt minstekravene av de preferanse vill rev og mink har.

Dette fremstår som en reklameannonse for UMB
Spesielt med en avslutting som dette:
Alle næringer har sine negative sider, og det er derfor det er så viktig at man setter fokus på og forske på dette for å kunne tenke langsiktig og finne bedre løsninger for fremtiden. Dette er ikke gjort over natten, men pelsdyrfarmen på UMB gjør ditt ytterste for å finne den beste løsningen for en næring som ved dags dato dessverre krever at dyr sitter i bur"

Trengs det virkelig å forskes mer på hvordan disse dyrene kan få det bedre i forhold de aldri vi få det godt nok. Ingen bur er store nok for å tilfredsstille de behovene som slike rovdyr stiller.


Det å måtte bevise...
Trenger man virkelig å forske på at dyr trenger eller ikke trenger visse elementer fra sin naturlige atferd. Trenger vi bevis for at de lider av å leve hele sitt liv innesperret i ett bitte lite bur. Man ville blitt anmeldt til politiet om du gjorde det mot hunden din! Hva er egentlig den store forskjellen?

Det du ikke ville ha gjort mot en hund...
En annen etologiprofessor, Marc Bekff ved Colorado Universitet, har studert hundedyr i frihet - koyoter, ulv og rødrev - i over 30 år. Han har spesialisert seg på sosial adferd og lekeadferd, og sier følgende: "Rever opplever et vidt følelsesspekter fra glede til sorg. Når de holdes i bur på pelsfarmer innebærer det en dyr følelsesmessig lidelse, på samme måte som hunder som satt hele livet i bur ville lide."


Norsk pelsdyroppdrett står for 19% av verdens produksjon av rev og 1% av mink . 



Mine siste ord til deg!

Pelsfarmen på UMB er ett aktivt organ som opprettholder pelsindustri i Norge. 
Det er på tide at vi fortelle at en pelsfarm ikke blir noe mindre grusom selv om det kalles en forskningsfarm. Selv om UMB har "edle motiver" og prøver å spille på "økt dyrevelferd" drar det oss bort fra det som egentlig er saken.


Å opprettholde drift på UMB vil være å frifinne pelsdrift, det er som å si at denne måten å drive pelsfarm er bra nok. Pelsdrift vil aldri kunne være bra nok. Ingen bur er store nok. Ingen forskning på stress ved måling av ekskrementer kommer noen gang til å gjøre pelsdrift etisk forsvarlig. 


 En slutt med pelsdrift på UMB, vil være som en spiker i kista for den norske pelsindustrien. 
UMB har ett ansvar, etisk og moralsk å gå foran som ett godt eksempel. 
Stå på egne bein. Om de virkelig hadde stått for dyrevelferd ville de ha sluttet med pelsfarm på flekken og oppfordret norske bønner til det samme.



BLI MED PÅ MARKERING MOT PELSFARMEN PÅ UMB
DEN 14.NOVEMBER, KLOKKA 17.00


The event on facebook
http://www.facebook.com/event.php?eid=219063828153999

Hilsen Louis Wibe
som akkurat har startet ett mye mer intensivt arbeid mot pelsfarmen på UMB



24.10.2011

Fotodokumentar 30#: Beretninger fra Tanzania: På tur i landsbyen



I dette innlegget reiser vi på tur rundt til forskjellige landsbyer i Amani. 
Vi hadde fått i oppgave å intervjue lokalebefolkningen om forskjellige prosjekter som har blitt opprettet i området for å gjøre folk uavhengige av regnskogen.

Kos deg med bildene :)  






Her ser du bilde av en plante som lukker seg når du tar på den.




En av de vi intervjuet. 
En banansnegle. 



Tydelig interessert i moderne teknologi 



Kontoret til "landsbyhøvdingen"



Sukkerrør







En løpebille. 





Ett tusenbein. 

En nesehorfugl. 

Her tørker de kanel. 


Høner og hunder i skjønn harmoni 

Posthuset









Vi fikk servert jackfruit av en familie vi besøkte :)



En bonde viser oss alanbalckia trærne han har plantet. Om sytten år vil de gi verdifulle frukter. 












Hilsen Louis Wibe leder av