Nettverksbygging

Denne helgen klarte jeg å snike meg med (det vil si at jeg søkte og fikk lov) til å delta på Studentkonferansen arrangert av Student Parlamentet ved Universitetet i Oslo (jeg går på UMB i Ås). Jeg ble overtalt av en jurist venn (de er veldig overbevisende) om å bli med å diskutere miljøproblematikk og løsninger ved denne konferansen. Alt utfoldet seg på Sundvolden hotell fra søndag morgen til tirsdag morgen. All mat inkludert, de hadde fantastiske bufe, der det ikke var spesielt lett å være veganer. Til middag fikk vi tre retters, her hadde de faktisk laget helt veganske retter (ikke bare tatt bort kjøttet), men faktisk komponert nye retter til oss som er dyre- og miljøvennlige. Supert med både badebasseng og en helt utrolig massasjestol, altså.

Uansett, det er jeg lyst til å skrive litt gran om idag er nettverksbygging! På starten av konferansen, var det en veldig klok man (som jeg ikke husker navnet på) som kom fra noe datagrier (som jeg heller ikke husker navnet på). Det er nemlig det viktige med hans foredrag jeg husker, og det skal jeg dele med deg nå!

Fiskegarnet
Han anbefalte at man burde bruke mye tid på å utvide nettverket sitt, få flere bekjente, venner, kamerater, venninner, kjente og familie. Utvide nettverket sitt kan ha mange positive sider, som jeg skal komme mer inn på litt lengre nedover på siden. Men hva er egentlig et nettverk. Siden man ikke kan være over alt på en gang, ha all kunnskap, ha all spisskompetanse, ha alle egenskaper i sinn hule hånd, er det nødvendig å kjenne andre som har disse egenskapene. Man kan forestille seg at et nettverk er som et garn, med et lite garn er det ikke så stor sjanse for å fange fisk, men om du har et stort gran har du større sjanse til å fange flere og større fisk. Fisker er ekvivalente med muligheter. Maskene i garnet må også være i riktig størrelse, ikke for små og ikke for store. Ikke for løst, ikke for stramt.

Seks ledd fra å kjenne Obama
Vi gjorde et tankeeksperiment. Tenk deg hvilken som helst person i verden. Tenk deg at du vil møte denne personen. Nettverket ditt muliggjør møtet. Du kjenner noen som kjenner noen som kjenner noen som kjenner  noen som kjenner som kjenner Obama. Desto større nettverk, desto færre ledd trengs i kjeden. Mulighetene er uendelige med et stort nettverk. Dessuten vil man bli flinkere til å snakke, mer utadvent og bedre selvfølelse. Listen er endeløs. Her passer det kanskje bra å si at ingen ting burde overdrives.

Kunsten å gre garnet
For å fortsette litt på fiskegarn-lignelsen, så er det et viktig poeng at man må bruke tid og krefter på å gre garnet, holde det ved like, fikse maskene og hull. Man må vel også si at det er viktig å bruke nettverket i riktig element og bruke det på en nyttig måte. Ikke kan det bare kastes ut i en stor klump for så å forvente å fange fisk. Nei, det må settes ut litt etter litt. Slik er det også med vårt sosiale nettverk. Det må holdes ved like og brukes på riktig måte. Ett nett kan ikke brukes til alle fangstmetoder. Det har ikke noe for seg å prøve å fange plankton med et fiskegarn!

Eiketreet
Selv om jeg synes min lignelse om garnet var ganske som genialt, brukte foreleseren lignelsen om eiketreet for å belyse en annen side med nettverksbygging. Som i praksis forteller det samme som at du høster, som du sår. Det er nytteløst å ønske seg eikenøtter uten at du mange år før plantet et eiketre. Selv om jeg ville stille spørsmålstegn ved hvorfor du absolutt må ha eikenøtter. Uansett er nettverksbygging/få bekjente/få venner/ er derfor noe man burde begynne med så fort som mulig. Plutselig en dag kommer du på hvor flott det hadde vært om du kjente noe som kunne hjelpe deg. Begynn derfor med å skape ditt nettverk i dag. Ikke forvent å få noe tilbake, med en gang.
Gi mye mer enn du tilsynelatende får tilbake. Innstill deg på å bli kjent med så mange nye mennesker som mulig, kanskje er du heldig å finner drømme dama/mannen, eller kanskje du faktisk finner deg selv. Dette er ikke en one-night-stand, dette er ikke en on-off aktivitet, det finnes ingen snarveier.

Givers gain! 

Dra ut! Bygg nettverk!
Hilsen Louis Wibe

Fotodokumentar 33#: Beretninger fra Tanzania: Kilimanjaro

Jeg vet det begynner å bli en del innlegg fra en tur jeg var på for flere måneder siden... Men jeg har så mye å vise dere! Så derfor fortsetter jeg bare. Denne gangen er bildene fra den fantastiske turen opp Kilimanjaro. Vi dro selvfølgelig ikke opp til toppen, vi var der primært for å se på hvordan naturen forandret seg desto høyere vi gikk. Vi gikk til første base! Flinke oss! Der morsomme er at vi faktisk har gått på Afrikas høyeste fjell, uten noen gang å ha sett toppen (pga tåke).

Enjoy :)

Før

Etter!
Denne fantastiske planten lukker bladene sine ved berøring!

Skummel edderkopp.

Guiden. Det er sånn i alle nasjonal parkene i TZ, at man må ha med seg en guide. For å passe på oss og for å passe på at vi ikke ødelegger noe.  

Rett og slett en helt fantastisk opplevelse å gå rundt i denne regnskogen. 

En helt fantastisk primat! Guereza Black and White Colobus (Colobus guereza)

Det er to veier opp til toppen. Den ene er laget for turister, den slynger seg nydelig oppover landskapet. Den andre er laget for de som bærer bagasjen til turistene. 

Landskapet forandret seg drastisk på utrolig kort tid. Det føltes som å være en liten maur som går i den norske fjellheimen. Likheten er stor mellom denne vegetasjonen og landskapet på våre fjell. Bortsett fra at her er alt mye  høyere. 

Her kan du se toppen av Kilimanjaro!!!! Ser du den ikke? NEI SÅ SYND! For det gjorde aldri vi heller.

Det tåkefulle landskapet rundt første base var helt utrolig! Virkelig magisk.

Kråkebilder...
Selv om det egentlig ikke er så relevant (missforstå meg rett, bildene ble tatt på Kilimanjaro), så var jeg bare veldig fornøyd med disse bildene av en gigantisk kråke...

Kanskje ett av mine favoritt bilder fra hele turen :)
Sykes's Blue Monkey (Cercopithecus albogularis)
Det var helt fantastisk å se de hoppe fra gren til gren over stien. 

En nydelig Sunbird (På mange måter Afrikas kolibrier)

Enda en nydelig og bråkete fugl. Dette er en Hartlaub's Turaco (Tauraco hartlaubi)

Håper du likte bildene :D
Uansett om du gjorde det eller ikke, så vil det komme flere fotodokumentarer fra Tanzania i en god stud fremover.

Hilsen Louis Wibe

UMB på glattisen

I disse holketider er det passende med et lite innlegg om pelsdyrforsvaret til UMB (som nå er langt ute på glattisen).  Det er ikke mye som ligner på UMB sin flotte fasade på denne tiden av året, verken bokstavelig eller i overført betydning.

Æresdoktor ved universitetet gir pelsrapport fra UMB har kritikk!



På ett debattinnlegg på UMB sine interne sider stiller Bjarne O. Braastad (Professor i Etologi og flittig forsvarer av pelsdyroppdrett ved UMB):
"Spørsmålet melder seg: Hvordan skal UMB sikre at studentene erverver evne til å bidra til å skille klinten fra hveten i argumentene i samfunnsdebatter, og basere sine argumenter på solid fagkunnskap?" Videre sier han: "Studenter kan mene hva de vil ang. etiske vurderinger, f.eks. pelsdyrhold. Men når de mener noe som angår UMBs fag på UMBs grunn forventer jeg at de har en faglig bakgrunn for meningene, ellers vil meningen med å være student bortfalle. Mitt poeng var at UMB bør bidra til å lære studenter til å bli kritiske samfunnsborgere basert på vitenskapelig kunnskap - og ikke ufaglig synsing."


I tiden fremover vil jeg formidle (fra flere hold) solid fagkunnskap som tilsier at at pelsdyr ikke har det bra i bur. Dette er ikke ufaglig synsing.   

Ikke kast sten i glasshus
Nå ser det ut til at det er flere enn meg som driver med "ufaglig synsing" og det er ikke bare jeg som kritiserer UMB sine uttalelser om at det ikke er noe vitenskaplig bevis på at pelsdyr lider innesperret i burene. Jeg synes det ekstremt provoserende at du kaller kritikken av pelsdyrhold for ufaglig synsing. Spesielt iforhold til at det ser ut til at de selv ikke har basert den helhetlige vurderingen av dyrevelferden i norsk pelsdyroppdrett på solid fagkunnskap og en faglig bakgrunn for meningene sine, ellers vil meningen med å være forbilde borfalle.

Sammendrag:
Brooms vurdering av VKM-rapporten
Broom, D., An evaluation of VKM’s ”Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production” (2008), Cambridge University, 2011. av: Une Aina Bastholm og Marianne Kulø
dato: 07.08.2011

Bakgrunn:
St.meld. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd vurderte både avl og driftssystemene i
norsk pelsdyroppdrett som dyrevelferdsmessig for dårlig. Det ble derfor satt som mål å innen ti
år forbedre regelverk og avlspraksis for å sikre god dyrevelferd. Det ble vedtatt at hvis ikke
avlen forbedret dyrenes mentale helsetilstand vesentlig innen denne tiårsperioden, ville tiden
være inne for å vurdere avvikling av næringa.

Som grunnlag for arbeidet med mål og tiltak bestemt i St.m. 12, ba Mattilsynet i 2007 Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om en helhetlig vurdering av dyrevelferden i norsk pelsdyroppdrett. Som svar på denne forespørselen, publiserte VKM i 2008 rapporten ”Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production”. Denne VKM-rapporten konkluderte med at risikoen for dårlig dyrevelferd er relativt liten:

• For rev: ”With respect to the welfare of foxes, the report concludes that the welfare of
foxes kept in a standard production environment in adherence to the present
regulations is adequate and does not cause risk of suffering to a noticeable degree in
an average individual, when compared to other farmed species. …”
• For mink: ”With respect to the welfare of mink, the report concludes that the risk of
suffering in mink kept in a standard production environment is relatively low….”


Sammendrag
Professor Donald Broom ved Cambridge University, selv ledende innen EUs
dyrevelferdsarbeid, kom i juli 2011 med en rapport som inneholdt sterk kritikk av VKMs
konklusjon fra 2008. To vesentlige punkter trekkes fram i rapporten:

1) VKM har kalt sin rapport en ”risikovurdering”, men i praksis er det en kun en
litteraturgjennomgang og ekspertvurdering. Dette gjør at arbeidet i svært stor grad er basert
på enkeltstående vurderinger av forfatterne selv. Siden rapporten ble publisert er det blitt mer
vanlig å anvende formelle metoder for risikovurdering også innen dyrevelferd, etter
anbefaling fra den europeiske myndigheten for matvaresikkerhet, EFSA. VKMs rapport
anvender imidlertid ingen slik form for formell risikovurdering, selv om forfatterne altså hevder
å gjøre det. Rapporten har slik mindre vitenskapelig verdi enn det den gir seg ut som.

2) Forfatterne utelater å undersøke størrelsen og hyppigheten på problemer med dyrevelferd i
næringen, selv om den gir grundige beskrivelser av indikatorer på ulike velferdsproblemer
som kan forekomme. Rapporten konklusjoner er imidlertid generelle, og framstår både
ubegrunnede og logisk problematiske med bakgrunn i det datamaterialet konklusjonene
baseres på.

Dyrevernalliansen ser det nødvendig å påpeke at flere av forfatterne av VKMs risikovurdering,
er pelsforskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB. Disse pelsforskerne har selv
samarbeidet med pelsnæringen, og/eller har mottatt økonomiske gaver fra bransjen.
Dyrevernalliansen står fast ved at hovedproblemet med norsk pelsdyravl er at streifedyr med
artsspesifikke behov stenges inne på en slik måte at de frarøves naturlig aktivitet og dermed
opplever sterk frustrasjon. Det er dette, og ikke bare mangel på tilsyn, som fører til selvskading
og skading på avkom (stereotypier). Slike skader bør ansees som kun toppen av isfjellet; selv
dyr uten skader har det ikke bra i små stimulifattige nettingbur.

Sammendrag punktvis – metodologisk kritikk
- VKMs risikovurderinger mangler en faktisk, formell risikovurdering. Dersom dette var inkludert,
ville rapportene sannsynligvis måtte konkludere svært annerledes.

- Rapportene mangler en faglig metode for identifisering av fare, karakterisering av fare, en
vurdering av eksponering og vurdering av usikkerhet. Bruk av eksisterende data for en
kvalitativ eller kvantitativ vurdering av risiko for dyrevelferd er ikke blitt gjennomført.

- EUs komitérapporter om dyrevelferd begynte i 2006 å anvende formell risikovurdering, og
metodikken har blitt bearbeidet betydelig siden den gang. I 2008, da VKMs risikovurdering
ble ferdigstilt, var fremdeles lite av denne metodikken anvendt utenfor EFSA (den europeiske
myndigheten for matvaresikkerhet). Rapporten tyder på at forfatterne av VKM-rapporten ikke
hadde erfaring med formell risikovurdering, noe som ikke overrasker Dr. Broom.

- Forfatterne har presentert en grundig gjennomgang av den vitenskapelig litteraturen om
pelsdyroppdrett. De har imidlertid kommet til konklusjoner og bidratt med praktiske
anbefalinger knyttet til spesifikke anliggender om boforhold og drift, på sviktende grunnlag
og med bakgrunn i deres egen tolkning av vitenskapelig data.

- VKMs risikovurdering fokuserer på spesifikke variabler knyttet til drift og boforhold, og
presenterer argumenter for effekten disse har på velferd. Rapporten gir imidlertid ingen
tilfredsstillende gjennomgang av det generelle problemet med betydelige velferdsproblemer i
næringen. Rapporten ender derfor med flere generelle, ubegrunnede og logisk ukorrekte
konklusjoner.

- Selv om rapporten beskriver enkelte indikatorer på dårlig velferd, er dette ikke i samsvar med
den faktiske graden av slike problemer på alle eller mange pelsfarmer. De prinsipielle
spørsmålene blir ikke tilfredsstillende besvart, og spesielt risikoen for lidelse på typiske farmer
kan ikke evalueres, med mindre faktiske bevis for god og dårlig velferd på pelsfarmer er
grundig undersøkt.


Hilsen Louis Wibe

Litt oppdateringer rundt pelsmarkeringen på UMB

For noen uker (14.Nov) siden ble det holdt en markering mot pelsdyrfarmen på UMB. På en tåkefull aften dukket det opp rundt 40 personer for å vise sin motstand mot pelsdyrdrift. Som det så morsomt sto i lokalavisa: I ett stummende mørke, bare opplyst av lyktene fra en politibil, ble det demonstrert av en gruppe dyrevernere rett ved revefarmen på UMB mandag kveld.

For meg gikk markeringen over alle forventninger. Tiltross for de to politibilene og vaktpersoner fra UMB, ble det en fin stemning. Etter at de fleste hadde skrevet seg på underskriftskampanjen og tatt ett lekkert gruppebilde, sto vi å diskuterte pelsfarmen og hva vi burde gjøre fremover.

Vi ble enige om en del ting.
Vi skal på nyåret prøve å få til en debattkveld. Der vi inviterer de ansvarlige for at farmen eksisterer, forskjellige fagfolk, representanter fra dyrevernsorganisasjoner og kanskje en representant fra pelsdyralvslaget. Slik at folk kan få se alle sidene av saken, og på bakgrunn av det ta ett ordentlig standpunkt til hvorfor vi burde ha/ikke burde ha pelsfarm på UMB. Om du har lyst til å hjelpe til er det bare å ta kontakt.

Neste gang det skal være en markering skal jeg også sørge for at det blir bedre annonsert på forhånd.

Under kan du se noen bilder fra markeringen

Alle bildene over er tatt av meg (Louis Wibe)

Markeringen ble omtalt i lokalavisa (hurra hurra)!

Vi er i lokalavisa (her er ett utdrag):

Dette var en markering mot pelsfyrdrift på UMB, og mange mennesker samlet seg etter hvert på stedet, både lokale innbyggere, studenter fra UMB, og en del folk fra Oslo.

- Hadde UMB brydd seg om dyrevelferd, hadde de ikke forsket på dyr under disse forholdene. Å holde rev i bur er ikke akseptabel dyrevelferd, sa Louis Wibe, student ved UMB og en av initiativtakerne til markeringen.

- UMB bryter ikke noen lov, men det er likevel ikke akseptabelt å la dyr stå på netting i små bur hele livet. I stedet burde UMB ligge i forkant av loven, mente Wibe.

Foto: Eivind Norum

Foto: Eivind Norum

I denne artikkelen fra UMB sine nettsider 
http://www.umb.no/student-umb/artikkel/studenter-tente-lys-mot-pels
Har Rektor Hans Fredrik Hoen kommentert saken.Tente lys og fikk underskrifter
Ved å tenne lys ved inngangen til Pelsdyrgården ved universitetet mandag ettermiddag fikk studentene vist fram sitt synspunkt mot pelsdyr.
Bra med engasjement
- Det er fint med sterkt studentengasjement. Debatt om etiske spørsmål og vurderinger i dyrehold generelt, er bra, sier rektor Hans Fredrik Hoen.

"Kvalitet og god dyrevelferd er noe UMB har satt som en helt nødvendig forutsetning for å få best mulig kvalitet på all forskning ved universitetet. Og forskningen på pelsdyr ved UMB har vært med på å bedre forholdene i pelsdyrnæringen. Eksempelvis gjennom Stortingsmeldingen om dyrevelferd. 
UMB ønsker som universitet å delta i slike prosesser."

Jeg føler at jeg har svart utfyllende nok på dette argument før. Så om du er interessert kan du lese en av mine tidligere innlegg.

Svar til det tre sider lange forsvaret av pelsfarmen på UMB i studentenes organ Tuntreet

http://reach-out-and-touch-face.blogspot.com/2011/10/svar-til-den-tre-sider-lange.html

UMB jobber for «dyrevelferden» innen rammer (bur) der dyrevelferd ikke eksisterer!
http://reach-out-and-touch-face.blogspot.com/2011/10/umb-bedrer-dyrevelferden-innen-rammer.html

Møte med adferdsforskere ved UMB (+ en uke til markeringen)http://reach-out-and-touch-face.blogspot.com/2011/11/mte-med-adferdsforskere-ved-umb-en-uke.html

I etterkant av markeringen har jeg blitt kontaktet både journalister og av Dyrevern Alliansen. Noe som også har vært veldig spennende. Etter møte med DA har vi inngått samarbeid. Jeg ser frem til kampen videre. Det har kommet mye ny informasjon siden jeg organiserte markeringen. Etter den nye informasjonen å dømme, er dette nå en enda større/enklere sak. Jeg gleder meg til tiden fremover. Det blir både lærerikt og spennende.

Hilsen Louis Wibe leder av

Møte med adferdsforskere ved UMB (+ en uke til markeringen)

Møte med adferdsforskere ved UMB
I dag har jeg vært å snakket med etnologer ved pelsdyrfarmen på UMB. De var veldig imøtekommende. Jeg fikk muligheten til å oppklare ett par ting iforhold til hva jeg egentlig mener med denne markeringen.
At dette egentlig ikke er en kritikk hvorvidt denne farmen følger reglene eller driver med adferdsforskning (noe de gjør i aller høyeste grad). De fikk meg til å revurdere en rekke argumenter jeg har mot pels, en rekke argumenter jeg har brukt før, jeg ser nå at mange av dem ikke er gyldige. De pekte på uttalelser som ikke lenger er relevante og som ikke grunner i vitenskap. Jeg ser nå i ettertid at det er mye jeg burde ha prosessert i hjernen to ganger før jeg uttaler meg. Tiltross for alt dette, sitter jeg fremdeles igjen med at markeringen mot pelsfarmen på UMB fremdeles skal holdes.

Alt for klær
Dette er en markering mot pelsindustri og at deler av den industrien foregår på Ås. At mitt universitet driver med forskning for pelsindustri, en industri som verken er økonomisk, miljøvennlig eller nødvendig.
Dyr lider for menneske av mange grunner, de fortjener verken å dø for å være vår mat, underholdning, medisiner, men aller minst av å være våre klær. Klær som vi helt fint klarer oss uten, som selges til skyhøye priser til rike vestkant damer og nittini prosent av blir eksportert til utlandet. Ingen dyr burde leve i bur hele sitt liv, for så å bli elektrifisert opp i rompa for å bli en pelskrage.

Ingen vitenskap
De mente at jeg ikke hadde noe vitenskaplig begrunnelse for å si at de ikke har det bra nok i burene. De mente at mine argumenter var lite gjennomtenkte og klipt limt fra dyrevernorganisasjoner. Det kan jeg vel være enig i. Jeg kan ikke bevise at de ikke har det bra nok. Jeg kan ikke bevise at de ikke får utfylt sine preferanser. Men jeg ser at de er begrenset til ett liv innenfor ett bru på størrelse med en stor handlevogn, jeg kan se at de ikke får løpe fritt, jakte, grave, finne make og dø naturlig. Nei, jeg har ingen bevis for at rev og mink trenger alle disse tingene. Det eneste jeg har er; medfølelse og følelsen av at jeg ikke ønsker at noen måtte leve under disse forholdene.

Andre dyr
De er veldig raske til å påpeke at andre dyr i andre næringer også lever under kritikkverdig forhold. For eksempel gris, kylling eller oppdretts fisk. De synes det er dumt å sette fokuset bare på pelsdyr (fordi de mener at de ikke lever under noen verre forhold enn noen andre husdyr) tiltross for at det er ett rovdyr. Det eneste jeg har å si til det er at: dette får være en start. Tro meg, ingen dyrevernorganisasjoner kommer til å sette seg i hvilestolen bare fordi vi ikke lenger driver med pelsdyrdrift. Selvfølgelig skulle jeg ønske at fokuset kunne vært like sterkt på for eksempel liggesår hos gris eller andre forhold der almenheten ikke har åpnet øynene. Det er slik at i denne saken har den vanlige mannen/kvinnen i gata begynte å få opp øynene. Derfor er fokuset sterkt på denne saken akkurat for øyeblikket.

Mange ting kunne vært gjort annerledesDet er mange ting jeg kunne ha gjort annerledes i forhold til denne markeringen, kanskje tok jeg meg vann over hodet, jeg skulle definitivt gjort haugevis av ting annerledes. Tiden kan fremdeles ikke skrus tilbake. Jeg ønsker heller ikke å gjøre det om jeg hadde muligheten, jeg har lært utrolig masse av denne erfaringen.

MARKERING SKAL DET VÆRE
Markeringen skal fremdeles være. Dette er ikke bare en kamp for at pelsdyrene skal slippe å leve under disse forholdene (selv om det er en meget stor del av det). Nedleggelsen av pelsdyrnæringen er ett symbol på at dyrevelferd skal stå foran unødvendige menneskelige ønsker. Pels er den største unødvendighet og det som er lettest å slutte med.

Hvorfor på UMB?Mange på UMB jobber kjempehardt for at dyrene skal ha det så bra som mulig. Denne markering er ikke for å motarbeide de. Dette er en markering for å vise ledelsen på UMB at motstanden mot Akershus siste pelsfarm er stor. At en pelsfarm ikke blir noe mindre grusom selv om det kalles en forskningsfarm. Vi må vis at motstanden mot pelsfarmer er stor over hele landet, uansett hvem som driver med det. UMB sin forskningsfarm er ikke utenfor kritikkområdet.

Møt opp klokken 17.00 ved bommen ved pelsfarmen på UMB, vi tenner telys! Du får også muligheten til å skrive under på underskriftskampanjen! Sjekk eveninfoen ved å trykke på linken:
http://www.facebook.com/event.php?eid=219063828153999

Tre kalver utenfor pelsfarmen på UMB. Foto: Louis Wibe

Hilsen Louis Wibe

UMB jobber for «dyrevelferden» innen rammer (bur) der dyrevelferd ikke eksisterer!

I dette debattinnlegget (som skal trykkes i studentavisen tunetreet) skal jeg prøve å besvare noen av spørsmålene og henvendelsene jeg har mottatt på sosiale medier og som privatperson de siste dagene. Jeg inviterer deg til å fortsette i diskusjonene på UMB sine facebook sider, slik at alle missforståelser kan bli oppklart.

Om UMB hadde brydd seg om dyrenes velferd ville de ikke latt noen dyr leve under slike forhold og de hadde jobbet for en nedleggelse av driften i hele Norge. Det hadde vært å jobbe for dyrevelferd. I forsvaret av pelsfarmen i tuntreet, ble det lagt fram et desperat forsøk på å å oss til å tro at pelsdyrene trenger pelsfarmen på UMB. Det blir nærmest fremstilt slik at forskingen på UMB har så stor betydning for framtidige pelsdyr, at en nedleggelse av driften vil føre til risiko for dyrevellferden.

Er ikke det for det første å overdrive UMB sin makt i næringen? Om det er slik at næringen blir så påvirket av UMB sin pelsdyrdrift (det kan virkelig diskuteres), vil en nedleggelse av farmen på Ås sende et meget tydelig dyrevelferds signal til pelsdyrnæringen i Norge.

Da vil en nedleggelse av driften på Ås være en viktig handling for pelsdyrenses vell og ve i hele Norge. UMB bør står for sine meninger om dyrevelferd og miljø, som resulterer i handlinger som sørger for at det blir en forsvarlig utfasing av næringen. Om UMB har denne makten i næringen, ville en nedleggelse av denne driften likevell være den beste måten man sikre velferden til disse dyrene.

Påstanden som ble lagt fram i den forgående publikasjonen av tuntreet om at pelsdyrnæringen fungerer som en ekstra inntekt slik at norske bønder klare seg er ikke basert på virkeligheten.

I kommunen Oppdal som har flest pelsfarmer i Norge. Tilsvarer pelsnæringen bare 1.12 prosent av den totale sysselsettingen i kommunen. Etterspørselen er ikke stor, den er dødene, rett etter andre verdenskrig var tallet farmer i Norge 20 000, nå er det omlag 300! Disse 307 bedriftene forvalter ca 50 millioner kroner. Selv om pelsproduksjonen tilsvarer bare 0.79 prosent av den totale sysselsettingen i hele landbruket! Dette er sløsing med midler!

Om UMB hadde sett til forskning på rev og mink i fangenskap fra andre land, der det kommer tydelig fram at det vil bli vanskelig å gjøre pelsdyrnæringen slik at det fører til velferd hos dyrene.
Det er mye av argumentasjonen som har gjort seg gjeldene i land der pelsdyrnæringen allerdene er avviklet. Dette er land som England, Nord-Irland, Sveits, Østerrike og Kroatia. I tillegg har Sverige, Danmark og Nederland innført forbud mot revefarmer eller så strenge regler at slike farmer er avviklet.

Når det gjelder tankene rundt at om man legger ned pelsfarmene i Norge, vil den automatisk dukke opp flere andre steder i verden, der driften er enda verre. Denne påstanden er som Espen Gamlund
Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen skriver i ett debattinnlegg i Morgenbbladet: «[...]en tvilsom empirisk antagelse at et lovforbud i Norge vil føre til at kineserne utvider sin drift; det er mer sannsynlig at et norsk forbud vil gjøre pels mindre populært, og at det generelt vil skape et dårligere globalt marked for pelsklær. Flere land i Europa har for øvrig avviklet sin pelsproduksjon, og dersom Norge og andre land gjør det samme, vil resultatet mest sannsynlig bli synkende etterspørsel og et svekket internasjonalt marked.»

Denne skaken handler om at de dyrene vi utnytter har preferanser som vi må ta hensyn til (når de lever livene sine hos og for oss). Det handler om respekt. Om at verdi ikke går på evnen til intelligens, størrelse eller evnen til tale. Dette handler om at dyr, i det minste, får gjøre den adferden som er iboende i seg selv. Ett dyr på en pelsfarm får bare se ut som ett dyr, ikke oppføre seg som det dyret det er.

Hvor mye bevis må forskere ha for å finne ut at det ikke er tilfredsstillende for pelsdyrene å være i disse burene? Kanskje (bare kanskje) vil forskningen fra UMB (på sitt aller aller beste) gjøre at pelsdyrene får litt større bur, annet underlag eller leker i burene. Men dette vil aldri være tilfredstillene, dette er ikke dyrevelferd! Rev og mink i bur ville aldri bli etisk eller moralsk forsvarlig. Det å fokusere på å bedre dyrevelferd innen rammer (bur) der dyrevelferd ikke eksisterer er menigsløst. Det eneste som vil høyne dyrevelferden til et akseptabelt nivå er ekstreme endringer i driften eller nedleggelse.

Hilsen Louis Wibe leder av

Reach Out And Touch: Future. Animals. Climate. Earth.

http://reach-out-and-touch-face.blogspot.com/

P.s
Jeg håper at du har muligheten til å være med på den fredlige markeringen mot pelsfarmen på UMB den 14. November (klokka 17). Planen er å ha en liten minnemarkering med telys, blomster og plakater ved bommen til pelsfarmen. Langt nok unna så vi ikke skremmer pelsdyrene og nærme nok så vi kan lukte ekskrementene.

Link til eventen (på facebook)
http://www.facebook.com/event.php?eid=219063828153999

GMO

Dette blogginnlegget er basert på artikkelen: Genmodifiserte planter: historikk, nåtid og framtid. Del 1 og Del 2. Skrevet av Eline Hågvar og Solveig Aasen, UMB, Institutt for Naturforvaltning

 

Hva er GMO? (GenModifiserte organismer)
er organismer der gener fra en annen organisme (f.eks. mikroorganismer, annen planteart eller dyr) er satt inn i annens organismes kromosomer (som regel planter).

En ny vitenskap!
I 1996 kom den første genmodifiserte planten på markedet, tomaten Flavr Savr i USA, som var modifisert til forsinket modning og derved forlenget holdbarhet.



I dag?
I 2004 ble det dyrket gm-planter på 81.0 millioner hektar, en øking på 20% fra året før. Disse gm-plantene ble dyrket av 8.25 millioner bønder i 17 ulike land.

I Europa
 er det få land som driver med dette. (Spania, Romania).
"Føre var" prinsippet står sterkt i EU.

 Dagens kommersielt dyrkede gm-planter 

• Tåler ugrasmidler (herbicidresistente). 
• Dreper skadeinsekter (insektresistente) 
• Kombinerer begge egenskapene.

Fremtidige genmodifiserte organismer.
"Andre generasjons”-plantene er under utvikling.

• Endret næringsinnhold. (mer vitaminer og mineraler)
• Økt innhold av umettede fettsyrer.
• Høyere toleranse for tørke eller salt.
• Ha evne til å ta opp tungmetaller fra jorda.
• Farmasøytiske planter (produserer medisiner)
• Økt CO2 assimilasjonsevne (motvirke klimaeffekter)

Eksempler på genmodifiserte dyr:

• Malariamygg som ikke kan overføre malaria.
• Fisk med veksthormoner.
• Geiter som produserer edderkoppsilke i melken.
• Sterile skadeinsekter.
• Silkespinnere som produserer medisiner.
• Honningbier som er resistente mot pesticider og sykdom.

Ja, dette høres nesten for godt ut til å være sant!
I en FAO rapport fra 2004 om bioteknologi og
fattige menneskers behov innrømmes det at
veldig få land har hittil hatt nytte av bioteknologien.

Tre argumenter for GMO! 

1. Økt planteproduksjon på mindre areal;
   dette har betydning for verdens matproduksjon og på biologisk mangfold
   
   •  Dagens gm-produkter ikke direkte til mat for mennesker, men til fôr og tekstiler.
   • Økt mottakelighet for plantesykdommer, redusert pollineringseffektivitet m.m. 
   • Det mangler foreløpig dokumentasjon på at biomangfoldet har økt ved dyrking av gm-planter.
   • I motsatt retning teller at naturlig biomangfold kan bli redusert ved uønsket hybridisering eller konkurranse med gm-planter.
2. Redusert bruk av ugras– og insektmidler;
    dette har positiv betydning for miljø og helse.
   
3. Økt næringskvalitet i plantene;
   dette bedrer ernæringssituasjonen i mange land.
   (Disse produktene har enda ikke kommet på markedet)

MANGE argumenter mot GMO!

1. Etikk:
   "Ikke tukle med Naturen"
    "Føre var" osv.
   
   
2. I-land / u-land
   Et relevant spørsmål er om bøndene i u-landene får råd til å kjøpe slike planter hvert år fra firmaene som har patentert dem. For firmaene vil er først og fremst ute etter å tjene penger.
   
   
3. Uønsket spredning av gm-planter
   Hvem som skal betale dersom gm-planter spres til åkre som skal være frie for slike planter, dvs. enten konvensjonelt eller økologisk drevne åkre.
   
   
4. Matvaresikkerhet og retten til å velge gm-fritt Er det etisk forsvarlig og trygt at verdens matvaresituasjon og våre viktigste matplanter skal ligge i hendene på noen få kommersielt drevne firmaer hvis hovedsak er økonomisk profitt?
    
5. Effekt på helse Generelt har vi alt for liten kunskap om langtidseffektene. (føre var?)
   
   
   • Direkte effekter
   • De fleste genmodifiserte planter lager nye proteiner som mennesker og dyr aldri har vært eksponert for, noe som bl.a. øker faren for allergi.
     
     
   • Det hersker fortsatt stor uenighet om hvor farlige gm-planter er å spise. 
   • 
     Spesielt er det langtidseffektene som det er vanskelig å vite noe om og er itillegg foreløpig lite studert.
   • 
     Særlig bekymringsfullt er planene om å produsere legemidler og industrikjemikalier (som plast) ved å genmodifisere våre vanlige matplanter. En blanding eller krysning av slike planter med de som skal brukes til menneskeføde vil kunne bli katastrofal, der en kan. risikere å få i seg medisiner med vanlig mat.
   • 
     Kan gi problemer høyere opp i næringskjeden.
   • 
     Genmodifisert mat er spist i maksimum 10 år (i Amerika), og siden det meste er gått til dyrefôr eller til ikke-spiselige produkter som gm-bomull, er det et begrenset materiale som foreligger mht. studier på helseeffekter.
     
     
   • Indirekte effekter (horisontal genoverføring)
   • Dette er effekter som først kan slå ut etter mange år (f.eks. kreft) og som kan være
     vanskelig å påvise konkret årsak til.
     
     
   • Overføring av gener mellom planter og bakterier eller motsatt, kan resultere i antibiotikaresistente bakterier, og da får vi kjempe problemer med behandlingen av sykdomsfremkallende bakterier.
     
     
6. Nye bakterier og virus 
   Under selve genmodifiseringsprossessen kan horisontal genoverføring og rekombinasjon skape nye virus eller bakterier som aldri har eksistert før og som kan forårsake store epidemier. Dette skjedde i 2001 i Australia, hvor en ønsket et transgent virus som skulle nedsette formeringsevnen hos skadedyr. Ved å sette inn et tilsynelatende harmløst gen i et musevirus, ble det ved en tilfeldighet dannet et virus som viste seg å være dødelig på mus (”killer mouse virus”).
   
7.  Effekter på miljø
   Et viktig argument for å følge føre-vâr prinsippet er at vi vet altfor lite om effektene gm-organismer kan ha på miljøet. Dette er kompliserte systemer, der vi aldri vil få full oversikt.
   
   
   • Problemer knyttet til selve gm-planten: 
   • Spredning til annet miljø
   • Hybridisering med ikke-modifiserte varianter av arten eller med ville slektninger.
     
     
   • Påvirkninger i plantens næringsnett og/eller miljø
     
     Samspillet mellom planter og organismer som direkte eller indirekte er avhengig av planten, blir ødelagt. Ødelegger den naturlige balansen mellom planten og skadedyr, rovinsekter, predatorer, parasitoider, pollinatorer og nedbrytere. Ubalanse i økosystemet resulterer i utdøing av arter og lavere biodiversitet.
8. Menneskelige feil 

• Gm-planter dyrkes for nær ikke-gm-planter, eller barrierene er ikke forskriftsmessige
• Følger ikke pålagt oppfølging av forsøk
• Ikke godkjente genplanter kommer ut på markedet
• Urene frølagre
• Fôrplanter blandet med planter for menneskeføde

• I 2000 ble store mengder av giften cry9 funnet i amerikanske matvarer (tacoskjell, cornflakes, tortillas, maischips m.m.) og framkalte allergiske reaksjoner. Oppdagelsen ble ikke gjort av ansvarlige myndigheter men av en privat organisasjon. Stoffet kom fra Bt-maisplanten StarLink som kun var godkjent til dyrefôr og aldri var ment som menneskeføde. Aventis måtte tilbakekalle over 300 maisprodukter, men selv etter 3 år med massiv innsats for å fjerne StarLink maisen (til en verdi av 1 milliard dollar), finner man StarLink i amerikanske maislagre. Det illustrerer godt at det kan være nesten umulig å fjerne en genmodifisert organisme når den først er satt ut.

Hva må bli bedre?

• Økt kunnskapsnivå om GMO blant både politikere og allmennheten. En stor undersøkelse over amerikanernes kunnskap dokumenterer utbredt uvitenhet. F.eks. tror bare 40% av de spurte at tomater inneholder gener. Det er tankevekkende at folk i ”GMOens hjemland” har så liten kunnskap.
   
• Lages bedre lister over hvilke opplysninger man skal kreve dokumentert av søker, og ta manglende dokumentasjon på alvor.
   
• Mer relevant og uavhengig forskning.

Hilsen Louis Wibe, leder av
Reach Out And Touch
Future, Animals, Climate, Earth,