GMO

Dette blogginnlegget er basert på artikkelen: Genmodifiserte planter: historikk, nåtid og framtid. Del 1 og Del 2. Skrevet av Eline Hågvar og Solveig Aasen, UMB, Institutt for Naturforvaltning

 

Hva er GMO? (GenModifiserte organismer)
er organismer der gener fra en annen organisme (f.eks. mikroorganismer, annen planteart eller dyr) er satt inn i annens organismes kromosomer (som regel planter).

En ny vitenskap!
I 1996 kom den første genmodifiserte planten på markedet, tomaten Flavr Savr i USA, som var modifisert til forsinket modning og derved forlenget holdbarhet.



I dag?
I 2004 ble det dyrket gm-planter på 81.0 millioner hektar, en øking på 20% fra året før. Disse gm-plantene ble dyrket av 8.25 millioner bønder i 17 ulike land.

I Europa
 er det få land som driver med dette. (Spania, Romania).
"Føre var" prinsippet står sterkt i EU.

 Dagens kommersielt dyrkede gm-planter 

• Tåler ugrasmidler (herbicidresistente). 
• Dreper skadeinsekter (insektresistente) 
• Kombinerer begge egenskapene.

Fremtidige genmodifiserte organismer.
"Andre generasjons”-plantene er under utvikling.

• Endret næringsinnhold. (mer vitaminer og mineraler)
• Økt innhold av umettede fettsyrer.
• Høyere toleranse for tørke eller salt.
• Ha evne til å ta opp tungmetaller fra jorda.
• Farmasøytiske planter (produserer medisiner)
• Økt CO2 assimilasjonsevne (motvirke klimaeffekter)

Eksempler på genmodifiserte dyr:

• Malariamygg som ikke kan overføre malaria.
• Fisk med veksthormoner.
• Geiter som produserer edderkoppsilke i melken.
• Sterile skadeinsekter.
• Silkespinnere som produserer medisiner.
• Honningbier som er resistente mot pesticider og sykdom.

Ja, dette høres nesten for godt ut til å være sant!
I en FAO rapport fra 2004 om bioteknologi og
fattige menneskers behov innrømmes det at
veldig få land har hittil hatt nytte av bioteknologien.

Tre argumenter for GMO! 

1. Økt planteproduksjon på mindre areal;
   dette har betydning for verdens matproduksjon og på biologisk mangfold
   
   •  Dagens gm-produkter ikke direkte til mat for mennesker, men til fôr og tekstiler.
   • Økt mottakelighet for plantesykdommer, redusert pollineringseffektivitet m.m. 
   • Det mangler foreløpig dokumentasjon på at biomangfoldet har økt ved dyrking av gm-planter.
   • I motsatt retning teller at naturlig biomangfold kan bli redusert ved uønsket hybridisering eller konkurranse med gm-planter.
2. Redusert bruk av ugras– og insektmidler;
    dette har positiv betydning for miljø og helse.
   
3. Økt næringskvalitet i plantene;
   dette bedrer ernæringssituasjonen i mange land.
   (Disse produktene har enda ikke kommet på markedet)

MANGE argumenter mot GMO!

1. Etikk:
   "Ikke tukle med Naturen"
    "Føre var" osv.
   
   
2. I-land / u-land
   Et relevant spørsmål er om bøndene i u-landene får råd til å kjøpe slike planter hvert år fra firmaene som har patentert dem. For firmaene vil er først og fremst ute etter å tjene penger.
   
   
3. Uønsket spredning av gm-planter
   Hvem som skal betale dersom gm-planter spres til åkre som skal være frie for slike planter, dvs. enten konvensjonelt eller økologisk drevne åkre.
   
   
4. Matvaresikkerhet og retten til å velge gm-fritt Er det etisk forsvarlig og trygt at verdens matvaresituasjon og våre viktigste matplanter skal ligge i hendene på noen få kommersielt drevne firmaer hvis hovedsak er økonomisk profitt?
    
5. Effekt på helse Generelt har vi alt for liten kunskap om langtidseffektene. (føre var?)
   
   
   • Direkte effekter
   • De fleste genmodifiserte planter lager nye proteiner som mennesker og dyr aldri har vært eksponert for, noe som bl.a. øker faren for allergi.
     
     
   • Det hersker fortsatt stor uenighet om hvor farlige gm-planter er å spise. 
   • 
     Spesielt er det langtidseffektene som det er vanskelig å vite noe om og er itillegg foreløpig lite studert.
   • 
     Særlig bekymringsfullt er planene om å produsere legemidler og industrikjemikalier (som plast) ved å genmodifisere våre vanlige matplanter. En blanding eller krysning av slike planter med de som skal brukes til menneskeføde vil kunne bli katastrofal, der en kan. risikere å få i seg medisiner med vanlig mat.
   • 
     Kan gi problemer høyere opp i næringskjeden.
   • 
     Genmodifisert mat er spist i maksimum 10 år (i Amerika), og siden det meste er gått til dyrefôr eller til ikke-spiselige produkter som gm-bomull, er det et begrenset materiale som foreligger mht. studier på helseeffekter.
     
     
   • Indirekte effekter (horisontal genoverføring)
   • Dette er effekter som først kan slå ut etter mange år (f.eks. kreft) og som kan være
     vanskelig å påvise konkret årsak til.
     
     
   • Overføring av gener mellom planter og bakterier eller motsatt, kan resultere i antibiotikaresistente bakterier, og da får vi kjempe problemer med behandlingen av sykdomsfremkallende bakterier.
     
     
6. Nye bakterier og virus 
   Under selve genmodifiseringsprossessen kan horisontal genoverføring og rekombinasjon skape nye virus eller bakterier som aldri har eksistert før og som kan forårsake store epidemier. Dette skjedde i 2001 i Australia, hvor en ønsket et transgent virus som skulle nedsette formeringsevnen hos skadedyr. Ved å sette inn et tilsynelatende harmløst gen i et musevirus, ble det ved en tilfeldighet dannet et virus som viste seg å være dødelig på mus (”killer mouse virus”).
   
7.  Effekter på miljø
   Et viktig argument for å følge føre-vâr prinsippet er at vi vet altfor lite om effektene gm-organismer kan ha på miljøet. Dette er kompliserte systemer, der vi aldri vil få full oversikt.
   
   
   • Problemer knyttet til selve gm-planten: 
   • Spredning til annet miljø
   • Hybridisering med ikke-modifiserte varianter av arten eller med ville slektninger.
     
     
   • Påvirkninger i plantens næringsnett og/eller miljø
     
     Samspillet mellom planter og organismer som direkte eller indirekte er avhengig av planten, blir ødelagt. Ødelegger den naturlige balansen mellom planten og skadedyr, rovinsekter, predatorer, parasitoider, pollinatorer og nedbrytere. Ubalanse i økosystemet resulterer i utdøing av arter og lavere biodiversitet.
8. Menneskelige feil 

• Gm-planter dyrkes for nær ikke-gm-planter, eller barrierene er ikke forskriftsmessige
• Følger ikke pålagt oppfølging av forsøk
• Ikke godkjente genplanter kommer ut på markedet
• Urene frølagre
• Fôrplanter blandet med planter for menneskeføde

• I 2000 ble store mengder av giften cry9 funnet i amerikanske matvarer (tacoskjell, cornflakes, tortillas, maischips m.m.) og framkalte allergiske reaksjoner. Oppdagelsen ble ikke gjort av ansvarlige myndigheter men av en privat organisasjon. Stoffet kom fra Bt-maisplanten StarLink som kun var godkjent til dyrefôr og aldri var ment som menneskeføde. Aventis måtte tilbakekalle over 300 maisprodukter, men selv etter 3 år med massiv innsats for å fjerne StarLink maisen (til en verdi av 1 milliard dollar), finner man StarLink i amerikanske maislagre. Det illustrerer godt at det kan være nesten umulig å fjerne en genmodifisert organisme når den først er satt ut.

Hva må bli bedre?

• Økt kunnskapsnivå om GMO blant både politikere og allmennheten. En stor undersøkelse over amerikanernes kunnskap dokumenterer utbredt uvitenhet. F.eks. tror bare 40% av de spurte at tomater inneholder gener. Det er tankevekkende at folk i ”GMOens hjemland” har så liten kunnskap.
   
• Lages bedre lister over hvilke opplysninger man skal kreve dokumentert av søker, og ta manglende dokumentasjon på alvor.
   
• Mer relevant og uavhengig forskning.

Hilsen Louis Wibe, leder av
Reach Out And Touch
Future, Animals, Climate, Earth,