I dag så jeg en humle

I dag så jeg en humle...

Ikke blant fargerike blomster, 

grønne livgivende trær, 

i frisk sunn luft,
i sine naturlige omgivelser, 

men blant; grå sement,
visnet gress,
i eksos,
i ett rush av menneskeskapt stress.

Hit er den forvist, summende rundt på leting. Forgjeves.

Forvirret svirrer den rundt alt som kunne minne om de edle dager,

da det var blomster på vært ett tun, av mange slag og av mang en mening. 

Alt som ligger tilbake er en død rød plastfalske på en seng av knuste fjell og glemte skoger. 

Tusenvis av trampende skritt prøver den tappert å styre unna,

helt til noen for synet av dens rustning i svart og gult, 

å med uvitenhet i sinnet sender den til sinn død mellom brostein og tyggis.

Slik er livet ved stortingets kastende skygge. 

Dikt av Louis Wibe
leder av Reach Out And Touch
Future, Animals, Climate, Earth,

Slik burde en humle ha det.
Foto: Louis Wibe