Har jeg blitt gal?

Alle inntrykkene: skapt av kloke vitenskapmenn, dyrevernere med hjartet på rette staden, idealistiske studenter og opplysende etikk, har forandret meg... Det har fått meg til å føle meg anderledes. Ikke på en unik eller ulike måte som gjør at jeg skiller meg fra noen andre, men det ligger heller i det at jeg ikke lenger er den samme som jeg var før. Jeg har fått ett nytt syn på ting, og det er vanskelig å vite om jeg har blitt opplyst eller blendet. Det er vanskelig å vite om det påvirker meg til det bedre eller verre. Men en forandring har skjedd, en som er umulig å stoppe eller tilbakedanne.
Har jeg har blitt gal?

Jeg vil vite mer, men ikke fordi jeg vil, men fordi jeg føler at jeg må. Jeg må på en måte holde liv i flammene. For alle tingene jeg har lært og innsett er ikke nok. Jeg føller meg ikke mettet, men heller ikke sulten. Det er slik at jeg trenger det, det gir meg liksom næring og drivstoff. Det gir meg liksom liv og en mening.
Ja, jeg har blitt gal.

Formålet med alt dette er ikke egentlig noe annet enn det at jeg føler at jeg får gjort noe, utrettet noe, skapt noe. At jeg føler at jeg ihvertfall gjør noe før jeg forsvinner, faller bort og bleknet i tiden.
Mine gamle drømmer og lengsler virker plutselig så små og ubetydelige, meningsløse i det store bildet. Ikke det at jeg egentlig får utrettet noe i "det store bildet". Det er bare det at jeg føler at potensialet ligger der. Jeg føler at noen må gjøre noe, og hvorfor kan ikke denne noen være meg? Hvem prøver jeg å lure?
Man lengter alltid etter å være noe mer enn den man er.
Jeg har blitt gal.

Har jeg mistet meg selv i prosessen? Hvor er Louis? Er han der fremdels mellom veggismat, demostrasjoner og blogg-innlegg?

Hilsen Louis Wibe, leder av
Reach Out And Touch
Future, Animals, Climate, Earth,