Vanlig buss...
Det er helt utrolig hvordan de klarer å bære ting på hodet. For en balanse.
En mann som selger kniver midt på gata til militærfolk som sitter i en skuddtruffet bil.
Trenger ingen bildetekst...
Jeg vet ikke hvor mange ganger bananer har reddet bussturene våres; men det er mange.
Dopause.
Den fine merkelige blomsten...
Bråtebrann var et veldig vanlig
Femtusen shilingi = 17.87 kr
Vår trofaste sjåfør.
Fred og gjengen.
Første gang jeg så en Masai.
En gigantisk plantasje med agave sisalana. Skal vist brukes til Biofuel.
En liten flaggermus.
Motellet vårt i Morogoro, ironisk heter det The White House
Utsikten fra verandaen utover Morogoro by.
Veien inn til sentrum.
En frukt jeg ikke vet hva er...
Vi bestemte oss for å ta en tur innom fotballbanen. Der ble vi veldig godt mottatt, så godt mottatt at alle stoppet å spille for å komme bort å hilse på oss.
Før plastikk be introdusert i Tanzania var det vanlig å bare kaste avfallet rett ut i naturen.
Selvfølgelig skapte ikke det problemer. Men nå som plastikk bruker mange hunde år på å brytes ned i naturen og lokalbefolkningen ikke har forstått at det skaper ett problem (For eksempel engangsbleier tilbringer noen timer i menneskehetens tjeneste, men kan leve videre i havet i over 450 år før de brytes ned.)hoper det seg opp langs veier og bekker.
Vi vendte tilbake til hotellet før det ble mørk. Middag tilbrakte vi på ett annet hotel Morogoro Hotell, der de serverte helt fantastisk indisk mat.
Hilsen Louis Wibe
leder av Reach Out And Touch:
Future, Animals, Climate, Earth,
Jeg er misunnelig! Det ser ut dom det har vært en fin tur :) Men han mannen under bordet........ Gjorde han virkelig det som det ser ut som han gjorde....?
SvarSlettBra blogging Louis! Veldig fine bilder! Fortsett med dette :)
SvarSlett-therese