Holometabol
utvikling kalles også fullstendig forvandling. Her er forskjellen fra larve til imago så stor at den ikke kan gå direkte. Larve og imago er spesialisert i forskjellige retninger og kan leve av forskjellig type føde. Larven kan betraktes som en redusert insektformer. Bein og antenner er forkortet eller mangler, og vinger mangler selv om anlegg kan finnes. Brystet er lite og bakkroppen stor. Mellom larvestadium og imago er det ett puppe stadium. Dette blir kalt et hvilestadium, men det er tydelig at dette er det stadiumet det skjer mest i insektets livssyklus. I puppen blir larvens organer erstattet med nye organer tilpasset imago.Larven er spesialisert seg til å ta opp næring, puppen til forandring,
imago er spesialisert for reproduksjon og spredning.
imago er spesialisert for reproduksjon og spredning.
85 prosent av alle insekter har holometabol utvikling. Her finnes de virkelig store insektordenene.
Biller, sommerfugler, tovinger og veps.
Disse vil bli presentert i individuelle innlegg iløpet av kvelden!
Dette innlegget omhandler de mindre
holometabole insektgruppene.
Iløpet av alle dagens innlegg skal du få se at insekter med holometabol utvikling et utrolig skiftende utseende.
Nettvinger (Neuroptera)
Egentlige nettvinger (planipennia)
- Gulløyer (Chrysopidae)Dette er den mest artsrike gruppen blant nettvingene. Det har fått navnet på grunn av de gullglinsende øynene. De to vingeparene er like store og med ett tett nettmønster. Insektets grønne sommerfarge skifter om høsten til en brungul farge. Imago er hos noen arter rovdyr som hovedsaklig lever av bladlus. Andre arter spiser pollen og honning. Det finnes 14 kjente arter i Norge.
- Maurløve (Myrmeleontidae)Disse er sjeldnere hos oss i Norge, de er kjent for sine larver som lager en fangstgrop i løs sand, hvor den selv sitter i bunnen og fanger maur som faller nedi. Maurløver skiller seg fra andre nettvinger ved at imago har en klubbe ytterst på antennen.
Skorpionfluer (Mecoptera)
Dette er en svært gammel insektorden, 200 millioner år siden var skorpionfluene nesten like høyt spesialiserte som i dag. Hodet er snabelformet og forlenget med bitemunn spissen. Skorpionnavnet henspeiler på hannen hos noen arter (panorpa) har en skarspionlignende klo i bakkroppen, som kan bøyes opp som en skorpionhale. Kloen brukes til å holde fast hunnen under paring. Paringspillet hos vår vanligste art er noe uvanlig ved at hannen ved innledningen overleverer en spyttkaramell til hunnen. I Norge finnes to arter snøskorpioner. Disse er blant de få insektene som er aktive om vinteren. De kan være vingeløse, reduserte eller med vinger. Det finnes fem kjente skorpionfluerater i Norge.
Kamelhalsfluer (Raphidioptera)
Denne insektordenen har fått sitt navn fordi første brystsegment hos larver og imago er forlenget til en hals. Larvene er rovdyr og lever av insektegg. Larvene kan bevege seg like godt bakover som framover. De har god regenrasjonsevne, mistes en antenne eller ett ben, erstattes det med et nytt ved neste hudskifte. Det finnes tre kjente arter i Norge.
Mudderfluer (Megaloptera)
I boka er de beskrevet som trege dyr med brune vinger. Dårlige flygere, de faller lett ned på overflaten og blir bytte for fisk. Larvene er rovdyr i vann. Det finnes fem kjente arter i Norge.
Vårfluer (Trichoptera)Vårfluer er en gammel insektgruppe. De er funnet i fossiler som er 200 millioner år siden. Deres nærmeste slektninger er sommerfuglene. Men forvingene er hos disse dekket av hår og ikke av skjell som hos sommerfuglene. Mange larver bygger karakteristiske hus som de bærer med seg. Disse kan være laget av forskjellig materialet. Andre arter har larver som spinner nett i rennene vann for å fange byttet. Viktig fiskemat. Det finnes 195 kjente arter i Norge.
Lopper (Siphonaptera)
Lopper er temporære, blodsugende parasitter på pattedyr og fugler. De har en karakteristisk kroppsform, flattrykt fra siden, vingeløs og med kraftige hoppebein. En loppe kan hoppe tretti cm. Larvene er fotløse, blinde og med bitende munndeler. De lever av organiskavfall og av de voksne loppenes ekskrementer der det
finnes både fordøyd og ufordøyd blod. For at loppen skal forlate puppehylsteret trenger den en ytre stimulans. Dette forklarer hvorfor man kan få lopper av å ligge i en seng som ikke har vært brukt på en stund. Lopper som skifter verter kan overføre sykdommer. Epidemibakterier kan overføres av rottelopper (Nosopsyllus fasciatus), som angriper andre arter når råtten dør. Pest har igjennom tidene vært en betydelig desimeringsfaktor på jordas befolkning. Den siste store epidemi gikk over India 1898 til 1918, og over ti millioner mennesker døde av pest. Det finnes 55 kjente arter i Norge.
finnes både fordøyd og ufordøyd blod. For at loppen skal forlate puppehylsteret trenger den en ytre stimulans. Dette forklarer hvorfor man kan få lopper av å ligge i en seng som ikke har vært brukt på en stund. Lopper som skifter verter kan overføre sykdommer. Epidemibakterier kan overføres av rottelopper (Nosopsyllus fasciatus), som angriper andre arter når råtten dør. Pest har igjennom tidene vært en betydelig desimeringsfaktor på jordas befolkning. Den siste store epidemi gikk over India 1898 til 1918, og over ti millioner mennesker døde av pest. Det finnes 55 kjente arter i Norge.Hilsen Louis Wibe
leder av Reach Out And Touch
Future, Animals, Climate, Earth,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar