Et miljøvennlig Norge, er det mulig?

Dagens blogginnlegg er basert utelukkende på Eli Arnstad tre timers forelesning (siste timen diskusjon).
 Alle grafer og informasjon er fra hennes PowerPoint.

Lavutslippsutvalget ble oppnevnt i Statsråd 11. Mars 2005. I 4. oktober 2006 kom rapport for hvordan Norge skal klare å holde sine forpliktelser til Koyotoavtalen.  

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren. Forskere sier at klimaet vil bli både varmere, våtere, tørrere og villere. Årsaken til dette er selvfølgelig den store ubalansen i CO2-kretsløpet, selvfølgelig på grunn av den storstilte bruken av fossil energi (57%) (kull, olje og gass), avskoging (17%), forråtnelse (14%) (søppelplasser) og industrigasser (9%) (fluorider og lystgass).  

Norges historiske utslipp av klimagasser.

 

   

Stiplet linje er det bærekraftige nivået.

   

Om alt fortsetter som normalt
beregnet statistisksentralbyrå denne grafen.
 Merk ar produksjon av elektrisitet er nytt.

Utvalget ble bedt om å:

Utrede hvordan Norge kan redusere utslippene av klimagasser med 50 – 80 % innen 2050.

vurdere potensialet for utslippsreduksjoner i alle relevante sektorer.

Har bred kontakt og dialog med det sivile samfunn.

Inkludere relevante fagmiljøer aktivt i prosessen.

Presentere resultatet i en NOU innen 18 måneder.

Utvalget valgte å studere:

Alle de seks gassene som det fokuseres på i kyoto-avtalen i forhold til Norges kyoto forpliktilser. Som er at det totale utslippet fra norsk territorium ikke skal overskride utslippene i 1990 pluss 1 prosent (50,3 MtCO2.ekv/år). I dag er utslippet på 54 MtCo2-ekv/ås, altså ca 10% over våre forpliktelser.

Som en forsikring om at denne utviklingen var mulig gjorde statens forurensningstilsyn en undersøkelse som vise at det tekniske potensialet for reduksjon var lavere en det forslaget som utvalget la fram.




Utvalget kom ut med følgende løsning:

Utslipp fra petroleumssektoren: 

Elektrifisering av sokkelen

Iverksetting av CO2-fangst
og -lagring fra industri
med store punktutslipp
Gjennomføring av
prosessforbedringer i
kraftkrevende industri

Produksjon av elektrisitet  

Produksjon av elektrisitet:
fornybar energi, CO2-fangst og lagring og effektivisering av nett.

Oppdekning av kraft i Lavutslippsbanen:

Utslipp fra mobile kilder utenom utenriks sjø- og luftfart

Mobile kilder 


Innfasing av CO2-nøytralt drivstoff

Reduksjon av transportbehovet
Utvikling av lavutslippsfartøy

Oppvarming

Energieffektivisering i bygg

Overgang til CO2-nøytral oppvarming

Energieffektivisering i bygg.

Bruk av fyringsolje halveres innen 2020, og så tas til o 0 bruk av 2050. Bruk av biomasse økes lineært fra 4 Mm3/år i 2005 til 8 i 2050

Resterende oppvarmingsbehov dekkes av elektrisitet, som da vil reduseres fra 28 Twh/år i 2005 til 15 Twh/år i 2050.

Jordbruk og avfallsdeponier

Innsamling av metangass fra gjødselkjellere og avfallsdeponier:
Økt bruk av biogass for energiformål. Pålegg om innsamling av metan fra husdyrgjødsel.

Biomasse til energiformål i Norge Aktuell bruk og samlet potensial.

På side 100 i rapporten kom utvalget ut med en del tips på hva vi enkeltpersoner kan gjøre.

• Kjøp lav-/nullutslippsbil, bruk biodrivstoff om det finnes, vurder bilkollektiv hvis du bor i by.

• Gå eller sykle korte avstander

• Bygg Svanemerket hus eller etterisoler huset/leiligheten du bori.
• Erstatt strøm, olje og gass med fornybar varme som overskudds-/avfallsenergi, ved og pellets

• Kjøp elektriske produkter i energiklasse A og/eller med et offisielt miljømerke (Svanen).

• Kjøp miljømerkede varer og tjenester

• Slå av lyset i tomme rom og slå av maskiner som ikke er i bruk

• Færre flyturer og kjøttmiddager reduserer klimagassutslipp erstattdet med henholdsvis tog- og fjellturer

  og gode grønnsaker!

Årlig utslipp er proporsjonalt med boksens areal.

Klimagassutslipp i viktige regioner

Noen av kommentarene fra utvalget:

En av mange mulige løsninger.

Store valgmuligheter.

Stort reduksjonspotensial.

det var viktig for utvalget å opparbeide få og men store tiltak basert på relativt kjent teknologi.

At de var relativt politiske realiserbare og med bidrag fra internasjonal teknologiutvikling.

Relativt kostnadseffektive og robuste. 

Jo raskere man starter, jo billigere blir det!
Konklusjonen fra utvalget: DET ER MULIG.

Å realisere ett Norge nesten uten utslipp, med nok ren energi.

Oppsummerende graf, med de viktigste forslagene til høyre.

Inneholder faktisk to grafer oppå hverandre.

Men hvor dyrt?

Omstillingskostnader

– har vi uansett

Tilpasningskostnader

– får vi uansett

Reduksjonskostnader

– avhengig av hvilke tiltak

– billigere nå!

Effekten på BNP

Foreleseren fortalte at egentlig ga lavutslippsbanen en positiv økning på BNP, men tallene måtte nedjusteres for at tallene skulle bli tatt alvorlig. Altså har ikke ett miljøvennlig Norge noe å si på vår levestandard (i gjennomsnitt).

Lavutslippsutvalgets hovedkonklusjon:

”Lavutslippsutvalget mener det er nødvendig, gjørbart og ikke umulig dyrt å redusere Norges klimagassutslipp med to tredjedeler innen 2050. Norge kan uten vesentlige forsakelser bli et klimavennlig land innen midten av dette århundret.”

Det merkelige er at det som lavutslippsutvalget kom fram til, ikke har blitt satt ut i livet. Rapporten viser at det er mulig. Men ingen ting blir gjort. Hva er det som hindrer politikeren i å sette i gang disse tiltakene. Jo, det er oss. Det er velgerne

Hilsen Louis Wibe på veiene av
Reach Out And Touch FACE (Future. Animals. Climate. Earth.)