UMB jobber for «dyrevelferden» innen rammer (bur) der dyrevelferd ikke eksisterer!

I dette debattinnlegget (som skal trykkes i studentavisen tunetreet) skal jeg prøve å besvare noen av spørsmålene og henvendelsene jeg har mottatt på sosiale medier og som privatperson de siste dagene. Jeg inviterer deg til å fortsette i diskusjonene på UMB sine facebook sider, slik at alle missforståelser kan bli oppklart.

Om UMB hadde brydd seg om dyrenes velferd ville de ikke latt noen dyr leve under slike forhold og de hadde jobbet for en nedleggelse av driften i hele Norge. Det hadde vært å jobbe for dyrevelferd. I forsvaret av pelsfarmen i tuntreet, ble det lagt fram et desperat forsøk på å å oss til å tro at pelsdyrene trenger pelsfarmen på UMB. Det blir nærmest fremstilt slik at forskingen på UMB har så stor betydning for framtidige pelsdyr, at en nedleggelse av driften vil føre til risiko for dyrevellferden.

Er ikke det for det første å overdrive UMB sin makt i næringen? Om det er slik at næringen blir så påvirket av UMB sin pelsdyrdrift (det kan virkelig diskuteres), vil en nedleggelse av farmen på Ås sende et meget tydelig dyrevelferds signal til pelsdyrnæringen i Norge.

Da vil en nedleggelse av driften på Ås være en viktig handling for pelsdyrenses vell og ve i hele Norge. UMB bør står for sine meninger om dyrevelferd og miljø, som resulterer i handlinger som sørger for at det blir en forsvarlig utfasing av næringen. Om UMB har denne makten i næringen, ville en nedleggelse av denne driften likevell være den beste måten man sikre velferden til disse dyrene.

Påstanden som ble lagt fram i den forgående publikasjonen av tuntreet om at pelsdyrnæringen fungerer som en ekstra inntekt slik at norske bønder klare seg er ikke basert på virkeligheten.

I kommunen Oppdal som har flest pelsfarmer i Norge. Tilsvarer pelsnæringen bare 1.12 prosent av den totale sysselsettingen i kommunen. Etterspørselen er ikke stor, den er dødene, rett etter andre verdenskrig var tallet farmer i Norge 20 000, nå er det omlag 300! Disse 307 bedriftene forvalter ca 50 millioner kroner. Selv om pelsproduksjonen tilsvarer bare 0.79 prosent av den totale sysselsettingen i hele landbruket! Dette er sløsing med midler!

Om UMB hadde sett til forskning på rev og mink i fangenskap fra andre land, der det kommer tydelig fram at det vil bli vanskelig å gjøre pelsdyrnæringen slik at det fører til velferd hos dyrene.
Det er mye av argumentasjonen som har gjort seg gjeldene i land der pelsdyrnæringen allerdene er avviklet. Dette er land som England, Nord-Irland, Sveits, Østerrike og Kroatia. I tillegg har Sverige, Danmark og Nederland innført forbud mot revefarmer eller så strenge regler at slike farmer er avviklet.

Når det gjelder tankene rundt at om man legger ned pelsfarmene i Norge, vil den automatisk dukke opp flere andre steder i verden, der driften er enda verre. Denne påstanden er som Espen Gamlund
Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen skriver i ett debattinnlegg i Morgenbbladet: «[...]en tvilsom empirisk antagelse at et lovforbud i Norge vil føre til at kineserne utvider sin drift; det er mer sannsynlig at et norsk forbud vil gjøre pels mindre populært, og at det generelt vil skape et dårligere globalt marked for pelsklær. Flere land i Europa har for øvrig avviklet sin pelsproduksjon, og dersom Norge og andre land gjør det samme, vil resultatet mest sannsynlig bli synkende etterspørsel og et svekket internasjonalt marked.»

Denne skaken handler om at de dyrene vi utnytter har preferanser som vi må ta hensyn til (når de lever livene sine hos og for oss). Det handler om respekt. Om at verdi ikke går på evnen til intelligens, størrelse eller evnen til tale. Dette handler om at dyr, i det minste, får gjøre den adferden som er iboende i seg selv. Ett dyr på en pelsfarm får bare se ut som ett dyr, ikke oppføre seg som det dyret det er.

Hvor mye bevis må forskere ha for å finne ut at det ikke er tilfredsstillende for pelsdyrene å være i disse burene? Kanskje (bare kanskje) vil forskningen fra UMB (på sitt aller aller beste) gjøre at pelsdyrene får litt større bur, annet underlag eller leker i burene. Men dette vil aldri være tilfredstillene, dette er ikke dyrevelferd! Rev og mink i bur ville aldri bli etisk eller moralsk forsvarlig. Det å fokusere på å bedre dyrevelferd innen rammer (bur) der dyrevelferd ikke eksisterer er menigsløst. Det eneste som vil høyne dyrevelferden til et akseptabelt nivå er ekstreme endringer i driften eller nedleggelse.

Hilsen Louis Wibe leder av

Reach Out And Touch: Future. Animals. Climate. Earth.

http://reach-out-and-touch-face.blogspot.com/

P.s
Jeg håper at du har muligheten til å være med på den fredlige markeringen mot pelsfarmen på UMB den 14. November (klokka 17). Planen er å ha en liten minnemarkering med telys, blomster og plakater ved bommen til pelsfarmen. Langt nok unna så vi ikke skremmer pelsdyrene og nærme nok så vi kan lukte ekskrementene.

Link til eventen (på facebook)
http://www.facebook.com/event.php?eid=219063828153999