Påvirkningen av klimaendringer på norsk økonomi

Dette er ett innlegge basert på ett foredrag av Asbjørn Aaheim (økonom) fra CICERO (senter for klimaforskning). I dag den 19 oktober. Hans problemstilling i dette foredraget var: Hva vet vi om klimaforandringer i Norge? Hvordan kan dette påvirke Norsk økonomi?

Vi vet for lite...
Han innledet med å fortelle at det generelt finnes meget begrensende kunnskap om det han ville prøve å besvare, han la til at den kunnskapen de har finnet er vanskelig og sammenligne og at det kan være påvirkninger de ikke vet om. For meg virker det som om dette er ett meget dårlig utganspunkt for å svare på ett slikt spørsmål. Men han forsikret oss med at de også hadde tatt med forskningsresultater fra hele verden. Han fortalte tydelig at alle disse tingene absolutt har vært en utfordring for CICERO.

De er enige om at noe vil skje...
Det vil bli mer ekstremvær, flom og skred, og uforutsette værfenomener (med trykk på vind).
De tørre områdene vil bli tørrere og de våte vil bli våtere.

Positive og negative konsekvenser...
Han virket veldig opptatt av å fortelle oss at det for Norge sin del er mange positive aspekter med ett varmere klima. Vi vil foreksempel se at tregrensen vil flytte seg oppover, mer regn vil (kanskje) gjøre det bedre for avlinger, de hadde skrevet nye arter som en positiv ting (stiller meg meget kritisk til det), osv. En graf han viste forklarte hvordan de gode konsekvensene gikk over til dårlige, desto varmere klimaet blir. Jeg synes at han hadde ett litt naivt syn på konsekvensene av global oppvarming i Norge. Ifølge hans presentasjon virket det som om det egentlig ikke ville komme så store problemer selv om vi økte gjennomsnittstemperaturen i verden med 10 grader!!! Hans beregninger er gjort på (som han selv sa) på for lite forskningsmaterialet, og jeg tror at kategorien med uante konsekvenser vil skade norsk økonomi mye mer en det han var villig til å si.


Det er ikke realistisk å nå 2 graders målet!
Selv om resten av verden kjemper for å nå 2 graders målet, ser denne økonomen på det som urealistisk drømmetenkning. Han mente at det realistiske vil være å legge målet på rundt 4 - 5 grader. I 2100 vil den ligge på rundt 8 - 10 grader høyere en dagens temperatur.
Jeg konfronterte han med det at 2 graders målet ikke er satt for hva det vil være realistisk at vi ville klare med dagens lille vilje (spesielt i Norge) til å ta denne saken på alvor, men for at to graders målet er satt som det punktet der den økologiske balansen i mange av verdens største økosystemer vil kollapse (tipping point). Det er ikke ett 2 graders mål fordi det er realistisk ifølge økonomiske premisser, men fordi det er det naturen og miljøet krever at vi gjør!
Det var han forsåvet enig i...

Hilsen Louis Wibe
leder av