En reise til Oslo for å møte en mann fra regnskogen

Dagen i går var innholdsrik, følelsesladet og spennende. Jeg dro på storbytur til Oslo og jeg fikk møte en vaskeekte mann fra regnskogen i Amazonas, samt Marianne Marthinsen (AP) som fortalte om de politiske problemene vedrørende klimautfordringene, bevaring av biologiskmangfolk og urfolksrettigheter.

Jeg dro tidlig til byen fordi jeg skulle fikse litt på en tattoovering jeg har på brystet. Men de hadde selvfølgelig bestemt seg for å ha stengt på en mandag. For å slå ihjel tiden før jeg skulle på påskemøte om regnskog, rettigheter og ressurser, vandret jeg litt rundt i byen.

Jeg kunne ikke la være å trekke på smilebåndet da jeg så de tomme kontorene til "Alt i pels" butikken.

Jeg vil også anbefale "Rice Bowl Thai cafe" en koselig liten asiatisk restaurant i Youngs gate 4. Der kan alle retter lages hel vegetarisk, med tofu :)

Da var tiden slått ihjel, og min kropp befant seg plutselig på AUF-kontoret. Missforstå meg rett med jeg prøver å holde meg så upolitisk som mulig, men mitt hjerte kryper nok mot miljøpartiet de grønne. Uansett er jeg god venn med Didrik Beck som er miljøansvarlig i fylkesstyret i AUF. Derfor ble jeg invitert til å være med når de skulle ha en temakveld om regnskog. Egentlig skulle selveste Gert Nygårdshaug (forfatter) være med, men han måtte beklageligvis melde avbud. Men det ble en flått kveld til tross for det! Og med flått mener jeg smått depressivt. Fordi det går ikke så bra på denne fronten. 



Gilson De Lima representant for urfolket Huni Kuin fra regnskogen i Amazonas fortalte om hvordan arialenen de levde på var blitt for små slik at de hadde vanskeligheter med å få i seg nok protein, elvene var blitt forgiftet og dyrene forsvunnet. Men det kom oså tydelig fram at det som preget han dypest var deres usikkerhet om de i fremtiden ville ha et sted å bo. Deres levebrød, deres bosted, deres kultur og liv står i fare for å forsvinne for alltid. 

 





Norge har gitt masse penger til å redde regnskogen. Pengene står urørt på bank i Brazil, disse pengene skal brukes til å redde urskog og menneskene som bor der.  Noe av hovedbudskapet til De Lima, var at urbefolkningen ikke har noen mulighet til å starte prosjekter i en slik skala som gjør at de vil få støtte fra denne banken. De mente at det er små lokale prosjekter, startet av og i samarbeid med urbefolkningen som er den mest hensiktsmessige og konstruktive bruken av de norske bistandspengene. Folk dør i Amazonas og våre penger for å hjelpe dem står ubrukt.

  Stakkars Marianne Marthinsen som måtte svare på hvorfor den norske stat gjør disse tingene. Hun snakket flott og bredt om norsk klimainitiativ og deltakelse i å få urfolks rettigheter opp i de globale diskusjonene rundt REDD, klimakvotesystemene og en juridisk bindende avtale som forplikter i-landene til å redusere sine utslipp. Men som alltid møter slike tanker stor motstand internasjonalt og ting går fremdeles meget tregt. Hun så ikke ut til å være så positiv på en løsning de neste årene.

Mye interessant ble diskutert i etterkant av at de innledende foredragene var holdt. Det kom for eksempel fram at lik jeg også skrev på twiiter i går: Repreaentanten fra #Amazonas forteller at det er husdyrproduksjon som legger størst press på områdene han kommer ifra. #GoVeg.

Følg meg på twitter: https://twitter.com/#!/LouisWibe

Det er supert at AUF holder en slik informativ temakveld for sine støttespillere, og jeg håper at det kan være til inspirasjon og motivasjon for å kjempe enda hardere innad og oppimot sitt AP for å få en ordentlig klima- og miljøpolitikk som tar hensyn til biodiversitet og urfolksrettigheter.

 Hilsen Louis Wibe