Samtidig som klimautslippene økte med nærmere 6 prosent fra 8,6 milliarder tonn CO2-ekvivalenter i 2009 til 9,1 milliarder i 2010, (ifølge CDIACs beregninger) og det går åtte ganger så mye penger til å subsidiere fossil energi som til å sikre en trygg utvikling med fornybar energi (viser ny FN-rapport), står mennesket på randen av sin egen eksistens. Ambisjonen er små og konfliktene store. Hvordan vil de gå med vår vakre klode? Klimafremgang i Sør-Afrika?
 |
| Statssekretær Kjetil Lund (her under et seminar hos Naturvernforbundet) møter andre medlemmer av overgangskomiteen for det grønne klimafondet i Mexico City den 28. og 29. april. Foto: Kristian S. Aas |
Kjetil Lund, statssekretær i Finansdepartementet og leder av overgangskomiteen for Det grønne klimafondet under FNs klimakonvensjon.
"This is not the best time to be talking about finance, because all developes countries are in a financal crisis." Christiania Figueres, leder for FNs klimasekretariat
Men andre ser ut til å se negativt på det å snakke om hvor pengene til å redde klimaet skal komme fra. Spesielt i disse tider.
Poenget i en del diskusjoner har vært at bade finanskrisen og klimaproblemene kan løses samtidig.
Rike land har et moralsk ansvar og uland har rettmessig krav på kompensasjon, har det kommet tydelig fram i forhandlingene frem til i dag.
De er enige om at det må sikres nok midler til aktuelle langsiktige tilpassningsbehov og midler til tilstrekkelige utslippsreduksjoner. Det trengs 1000 milliarder dollar årlig. De store uenighetene rundt finansieringen.
Dette året har man kommet litt lenger i forhandlingene, det grønne fondet har blitt designet med norsk hjelp, men det er fremdeles ikke vedtatt. Det er stor uenigheter mellom u og i land, men utvalget som står for utformingen av det grønne fondet mener at de har laget ett godt kompromiss, som både u og i land kan slutte seg om. Forlaget ble ikke vedtatt sist gang, men de prøver igjen nå i Sør-Afrika.
- Vanskelige arbeidsforhold
USA, INDIA, KINA, SAUD ARABIA vs RESTEN
Vil bestemme selv vs klima først - Synet på privat sektor, statelig har vi ikke nok penger til det grønne fondet. Private aktører må inn.
Problemet er hvordan de skal få til det. - Resultatbasert (at uland får penger når de har gjort gode tiltak) vs Du rotet til vår verden (at klimaendringene er hovedsaklig vesten sin skyld og ulandene ikke trenger å fortjene midler til å fikse opp i vårt rot)
- Hvem skal styre hvor pengene skal bli brukt? Hvem skal bestemmes hva de skal brukes på? Skal mottakersiden ha selvstendighet til å selv bestemme hva de skal brukes på?
Lund så ut til å ha ett positiv blikk til forhandlingene i Durban.
Finansiering av regnskogbevaring - mer enn karbon
Lars Løvold, daglig leder, Regnskogfondet
Jeg kommer til å skrive ett egent innlegg om dette.
Norske forventninger og prioriteringer for Durban
Henrik Harboe, Norges forhandlingsleder, Miljødepartementet.
Miljøproblemene er ikke på agendaen. Mange av de store utslippslandene vil ikke være med på bindende avtaler. Konflikten mellom nord og sør har blitt mer tilspisset. Veldig få er villig til å gjøre noe. USA står på sitt, Kina er vanskelig å lese. Det som er viktigst er at dagens målsettinger ikke er store nok. Ambisjonene må økes. Norge vil fortsette å kjempe sammen med EU og Australia og alle Uland, for en avtale som ligner Kyoto.
Hva trenger klimaet av toppmøtet i Sør-Afrika?
Bård Lahn, klimarådgiver, Naturvernforbundet og Regnskogfondet.
Målet med forhandlingene om en ny klimaavtale er å "hindre farlig menneskelig påvirkning på klimasystemet."
Mange forskere mener at klimaendringene blir vanskeligere å løse dersom vi øker verdens gjennomsnittlige temperatur mer enn to grader.
FNs klimapanel forteller at de globale klimagassutslippene må reduseres med 50 - 85 prosent innen 2050, dersom vi skal nå målet. Hovedansvaret ligger på de industrialiserte landene. Rundt 3/4 av alt fossilt CO2 som er sluppet ut i atmosfæren kommer fra rike land, der bare 20 prosent av verdens befolkning bor.
1 2020 mener FNs klimapanel at opp mot 40 prosent reduksjon er nødvendig i disse landene for å ha muligheten til å nå to graders målet.
Ambisjonsnivået hos de forskjellige landene er meget forskjellige. Fra Norges mål om 40 prosent kutt til USAs mål om tre prosent reduksjon. Samlet sett vil løftene fra rike land redusere deres utslipp med mellom 12 og 18 prosent i 2020 i forhold til 1990-nivå. Altså langt unna de 40 prosentene som er nødvendig.
3-4 graders stigning de neste hundre årene vil medføre enorme konsekvenser for natur og mennesker.
Enkelte beregninger viser at de fattige utviklingslandene allerede planlegger mer ambisiøse utslippsreduksjoner de neste ti årene enn industrilandene gjør.
CO2-opptak i skogen reduserer landenes utslipp på papiret, uten at det gjennomføres reelle tiltak. Dette kan i verste fall gjøre at den tidligere nevnte reduksjonen på 12-18 prosent i virkeligheten bare blir på 7-13 prosent.
Rike land ønsker også å bli belønnet med utslippskvoter som gir dem rett til å øke sine utslipp dersom de betaler for utslippskutt i utviklingsland, Handel med slike utslippskvoter ("offsets") vil gjøre at de totale reduksjonene blir mindre enn om klimatiltak i fattige land hadde blitt finansiert i tillegg til de rike landenes enge utslippskutt.
Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren måles i antall deler per million (ppm), og er i dag på rundt 375 ppm. Desto nærmere i kommer 450 ppm, desto større er sjansen for å overstige togradersmålet. For å toppe under 1,5 grader må klimagassnivået reduseres tilbake til 30 ppm så raskt som mulig.
Det er meget viktige forhandlinger som skal igang nå i Sør-Afrika. Jeg håper de forstår.
Dette er første gang hele verden må kjempe mot en felles fiende. Kan vi klare det?
Hilsen Louis Wibe leder av
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar