Etter Cancún: Konsekvenser for norsk klimapolitikk?

Dette innlegget er basert på foredraget til Bård Lahn, rådgiver internasjonal klimapolitikk, naturvernforbundet.
Men også hans Notat: Forhandlingene om en ny klimaavtale: Hvor står vi etter Cancún?

Det er forutsatt at du har lest mitt tidligere innlegg: Fra Cancún til Durban
http://reach-out-and-touch-face.blogspot.com/2011/05/fra-cancun-til-durban.html

Lahn opplyste først om at oppvarmingen av jorda går raskere enn tidligere beregninger har foreslått, dette resulterer i at det må bli større utslippskutt og raskere handling fra verdenssamfunnet.
Vi er ikke på sporet av å nå 2 graders målet, fortsatte han.

Den nederste prikkete linjen viser målet for å ikke øke temperaturen med mer enn 1.5 grader.
Den røde streken er slik det står til i dag og med dagens planer.  

Økte ambisjoner
Han fortalte at det er to måter Norge kan tolke møte i Cancún på.

Det første alternativer er å "vente og se" 

- ikke øke sine egne utslippsmål.

Eller alternativ to som er å "gå foran" 

- Øke egne ambisjoner for å drive fram høyre ambisjoner hos andre.

Det betyr at man ikke bør høre på hva Kjetil Land (statsekritær) sier:
"Det betyr lite hva Norge gjør alene".

Hva Norge bør gjøre?
Siden "top down"-systemet står i fare for å erstattes med et "pledge and review"-system med svake og omskiftelige mål, uten sterk sentral kontrall, og i verste fall med et lappverk av nasjonale og regionale regler for kvotehandel og utslippsregnskap. Bør Norge bør fortsette arbeide for en mest mulig bindende og helhetlig avtale, til tross for at enkelte av elementene i vedtakene fra fra Cancún peker i en annen retning. Alternativet for Norges del vil være en fullstendig revurdering av grunnlaget for norsk klimapolitikk, i retning tydeligere nasjonale mål separat fra internasjonal innsats, for å sikre klimamålenes troverdighet i en mer fragmentert og nasjonalt basert avtalestruktur.

• Arbeide for å trekke regelverket i retning av en "top down"
• Insistere på at vitenskapelige anbefalinger om nødvendige utslippsreduksjoner må ligge til grunn for utslippsforpliktelsene.
• Ta en aktiv rolle i diskusjonen av finansieringskilder, og arbeide for å etablere mekanismer som gir tilstrekkelige og forutsigbare inntekter til det grønne fondet.
• Finne løsninger på finansiering av klimatiltak i utviklingsland må hentes inn på en slik måte at de totale utslippsreduksjonene blir større, ikke mindre. Nye mekanismer for kvotehandel som øker det tilgjengelige antall kvoter ("offsets") vil undergrave de rike landenes allerede utilstrekkelige utslippsmål. Norge kan med stor troverdighet arbeide for at REDD+ og andre klimatiltak i utviklingsland skal finansieres på andre måter enn gjennom handel med offset-kvoter. 

Kartet viser endring i årstemperatur fra normalperioden 1961 - 1990 til perioden 2071 - 2100.
Resultatene er nedskalert fra den globale klimamodellen HadAM3H kjørt med utslippsscenario A2.

Vil du vite mer?

Gå inn på
 http://climateactiontracker.org/

Hilsen Louis Wibe

leder av Reach Out And Touch

Future, Animals, Climate, Earth,