SULT

Dette innlegget er basert på utviklingsfondets sultrapport 2011: Hva koser en sultfri verden og hvordan komme dit? Og Et diskusjonsnotat frå Utviklinsfondet: Mat til 9 milliardar menneske? av Olav Randen. Jeg tar over hode ingen av rettighetene til noe av det som er skrevet. Dette er bare en videreførsel av det forfatteren har skrevet.

Bønder
USA, Storbritannia og Nederland er ca en prosent av befolkningen bønder. Dagens globale modell dor matproduksjon pøser på med kapital, tar for seg av jord og bruker lite arbeidskraft. Skulle tallet på bønder i India, nå i underkant av 60 prosent av de yrkesaktive, bli reduser til USAs nivå, ville nye 59 prosent av befolkningen bli arbeidsledige. Verken India eller verden har arbeid å tilby dem.

Tjene på å utrydde sult?
Ifølge tall fra FNs organisasjonen for mat og landbruk, FAO, kreves det 209 milliarder dollar i årlige investeringer for å utrydde sult innen midten av dette århundret. I perioden 1997-2007 har investeringsnivået ligget på 142 milliarder dollar. Det betyr at det må investeres 67 milliarder dollar mer per år, eller en 50 prosent økning.

Samtidig har bistandsorganisasjonen ActionAid regnet ut av de årlige tapene på grunn av sult i Afrika og Asia alene beløper seg til 450 milliarder dollar. Trekker en fra de økte investeringene FAO mener er nødvendig for å utrydde sult, som er 67 milliarder dollar . ser vi at verden kan tjene enorme summer - 383 milliarder dollar årlig.
Forteller Andrew P. Kroglund, informasjonssjef i Utviklingsfondet i lederen "Sulten som faen"

De har lovet
I 1996 ble verdens statsledere enige om å halvere antall sultende fra 800 til 400 millioner innen 2015. Tiden renner ut. Ifølge FNs matvare organisasjon er der nå rundt 1 milliard mennesker som sulter. Det ser ut til at de ikke klarer disse målene heller.

• Nedgangen i sultrammede i 2010 skyldes at matprisene sank etter at markedene hadde kommet seg etter finanskrisen i 2008/2009. Nå stiger matvareprisene igjen, det samme gjør antall sultende.  
• Sult skyldes først og fremst for lave inntekter og manglende kjøpekraft. 
• India huser 1/4 av verdens sultende (237 millioner mennesker)
• USA huser 50 millioner sultende mennesker (17 millioner er barn).
• 3/4 av de som sulter bor på landsbygda og lever av matproduksjon. (Dette presser flere folk til å bosette seg i byene)
• Den gjennomsnittlige innbyggeren i USA bruker 2 kilo korn om dagen, mens en inder bruker en halv kilo.
• Nederland leger beslag på fem ganger sitt eget landbruksareal. 

Sultende og feite

Sult er et mer komplekst problem enn mangel på mat, det handler også om hva slags type mat en får i seg og om å ha ett sammensatt og næringsrikt kosthold.
Det finnes like mange overvektige som det er underernærte i verden. Altså tilsammen 2 milliarder. Fedme er ikke lenger ett tegn på velstand  fett- og sukkerholdige matvarer er billige, og familier med lav inntekt tenker først og fremst på pris når de handler. Dette resulterer i at de ikke får i seg de næringsstoffene de trenger. Underernæring og sult kan heller ikke ses isolert fra feilernæring og overvekt, som på mange måter er to sider av samme sak.

"Globalt går rundt 40 prosent av kornavlingene og bortimot 80 prosent av soyabønne avlingene til dyrefôr."

Vi har nok mat

Det produseres nok mat til å fø hele verdens befolkning, men store økonomiske og sosiale ulikheter både mellom rike og fattige land og internt i landene sel skaper sult. I 2050 vil 70 prosent av jordens innbyggere bo i byer, mot 50 prosent i dag. Dette betyr at bøndene som da blir igjen på landsbygda må produsere mer mat til den økende urbane befolkningen. 

"Verden må produsere 70 prosent mer mat for å dekke den økende etterspørselen."

Det vestlige kostholdet

Innbyggerne i Kina og andre fremadstormende økonomier ser til Vesten og plukker opp matvarer som innebærer forbruk av kjøtt og fisk. FAO har regnet ut at dersom trenden fortsetter slik den gjør i dag, vil verden måtte produsere 70 prosent mer mat for å dekke den økende etterspørselen. En av de største risikofaktorene for fremtidig matsikkerhet er det økende kjøttkonsumet og biodrivstoff fra matplanter. Spørsmålet er om vi er villig til å endre vår livsstil, og om det finnes politisk vilje til  få ned kjøttforbruket. Samlet sett har verdens kjøttproduksjon firedobbelt seg de siste 50 årene. 

"Antallet klimaflyktninger øke fra 25 millioner i dag til 150 millioner i 2050"

Klimaet
Endringer i klimaet på grunn av ymse menneskelige aktiviteter vil føre til økt hyppighet av værfenomener som flom, tørke, tyfoner og tropiske stormer. Dette vil selvfølgelig ramme vår evne til å produsere nok mat. Studier viser at Afrikas

Klimaendringer er hverdagens realitet for menneskene
 som bor i tørkerammede Karamoja i Uganda.
Copyright: WFP/Wayne Conradie

matproduksjon fra 2080 til 2100 vil gå ned 15 til 30 prosent pga klimaendringer. Nedsmeltingen av isbreene i Himalaya vil føre til redusert tilførsel av vann til Ganges-elven som millioner av indere er avhengig av for å overleve. Stigninger i havnivået vil påvirke store fruktbare områder. 36 millioner bangladeshere må emigrere fra kystområdene til innlandet. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) vil antallet klimaflyktninger øke fra 25 millioner i dag til 150 millioner i 2050. Dette vil kunne svekke politiske ustabile regimer, og bidra til økt konflikt om knappe ressurser. Når tilgangen på vanningsvann mange steder tar slutt, det blir mindre fosfor til kunstgjødsel og jorden blir utmagret eller bygges ned, ser det ut til at avlingene er dømt til å gå ned.

"15 av 24 økosystemer brukt
 på en måte som ikke er bærekraftig
eller er i ferd med å bli utarmet."

Økosystemer
Produksjonen må økes, men samtidig er de lite dyrkbart areal som ikke er utnyttet og det meste av produksjonsøkningen må finne sted i allerede eksisterende jordbruksområder.
Vekstraten i verdens avlinger har dessuten avtatt og ligger nå på 1 til 2 prosent. Ifølge The Millennium Ecosystem Assessment blir 15 av 24 økosystemer brukt på en måte som ikke er bærekraftig eller er i ferd med å bli utarmet.

Hilsen Louis Wibe leder av