Gruveavfall: ikke i våre fjorder!

Dette innlegget er basert på ett informasjon dokument vi fikk på Greenpeace og en rekke artikler fra dagens næringsliv.  

Her er et åpent dagbrudd etter jernmalm
i Sør-Varanger i Finnmark.
 Foto: Ove Bergersen/SAMFOTO/SCANPIX

Norge vil storsatsing på gruvedrift
Etter betydelig press fra norske og internasjonale gruveselskaper har næringsminister Trond Giske startet arbeidet med en ny rapport om gruvedrift i Norge. Arbeidet lansert på et felles seminar arrangert av LO og NHO NHO i tirsdag 1 november 10-12 Greenpeace vil markere motstand mot planer om å gjøre norske fjorder til dumpingplass for gruvedrift avfall.

– Norge har enorme mineralressurser vi vet at verden hungrer etter. Nå er timingen veldig riktig for å kartlegge forekomstene. Dette kan være noe av det vi kan leve av i fremtiden, sier næringsminister Trond Giske (Ap) til Adresseavisen.

Giske mener det norske oljeeventyret innen ti til 15 år kan avløses av en ny gullalder 

– bokstavelig talt.

Produksjonen er doblet. Vi utnytter kapasiteten full ut,
og prisene er tidenes høyeste for oss. Vi er på den grønne gren for tiden,
sier direktør Arve Lein i Rana Gruber.

Dagbruddet i Austertana er en av flere
 nordnorske gruver der LNS er driftsentreprenør.

Bare halve historien
Greenpeace mener det er på høy tid at gruvedriften spørsmålet kommer ut av korridorene og inn i den politiske scene. Så langt, tok den nye norske gruvedrift revolusjon sted i hemmeligheten. Det har allerede gitt mer enn 4000 letelisenser i den norske fjellheimen, og pågående lisensiering og rapportering prosesser har vært preget av lav transparens og få miljøhensyn. Det er indikasjoner på at det offentlige er bare fortalt halve historien.

Vil dumpe gruveavfallet i fjorden
En av de mest kontroversielle temaene er spørsmålet om hva de skal gjøre med massive mengder pukk og stein som ofte er blandet med farlige kjemikalier og tungmetaller. I gamle dager var dette enten deponert nær gruven, i en innsjø eller en fjord. Etter tiår med miljømessige skandaler har det blitt klart at slikt avfall må håndteres på en ansvarlig måte, og at dumping i havet er ikke akseptabelt.

Det enkleste og billigste er å kaste det på havet, 

slik man alltid har gjort med dritt.

Forsker Jan Helge Fosså

Tillatelse til å dumpe gruveavfall til sjøs er presentert som en viktig forutsetning for den pågående søknadsprosessen for kobber gruvedrift i Repparfjord i Vest-Finnmark (Nussir) og Engebøfjellet i Førdefjorden. Planene har møtt sterk motstand fra fiske-serien, men det er indikasjoner på at sentrale spillere fortsatt vil presse gjennom utslippstillatelse. Kobber er et giftig tungmetall. Begge Bøkfjorden, Repparfjord Ranfjorden og Førdefjorden er nasjonale lakseelver.

Det som også er spesielt med norske 

sjødeponier er at de ligger på grunt vann.

Mads Løkeland, Naturvernforbundet
Ute av syne, ute av sinn

En islagt sovjetisk kullgruve i Barentsburg, 1932.
 Svalbardtraktaten åpnet for lik rett til
 virksomhet på øygruppa for alle
 borgere fra land som undertegnet den.
Foto: Norsk Polarinstitutt

Grunnen er selvsagt at det billigste er å dumpe avfallet i havet: ute av syne og ute av sinn. Rapporten "Industrial merverdi basert på geologiske ressurser i nord" som er utarbeidet av NTNU, SINTEF, Norut og NGU konkluderer klart at "deponering av avgangsmasser (gruvedrift avfall) til sjøen er en forutsetning for utnyttelse av flere strategisk viktige norske mineralressurser ". Flere sentrale gruveselskaper er også klart at det ikke er noen utvikling hvis de ikke kan dumpe avfall i fjordene. Disse inkluderer den kontroversielle prosjektene i Repparfjord og Førdefjorden.

Bruken av sjødeponi er den normale deponiformen i norsk bergindustri, 

og har vært det i ualminnelige tider.

Nussir-sjef Øystein Rushfeldt

Resten av verden

Sydvaranger Gruve en midlertidig tillatelse til
å slippe ut Magnafloc 1707 i Bøkfjorden.

De fleste land i verden har forbud mot dumping av gruvedrift avfall i havet og fjellene, på linje med London-konvensjonen sentrale internasjonalt forbud mot dumping av industriavfall fra land til sjø. Men ikke Norge. Foreløpig dumpet gruvedrift avfall i sjøen i Hustadvika (0,5 millioner tonn / år), Stjernøy (0,3 millioner tonn / år), Rana Fjord (2 millioner tonn / år) og nyåpnede Sør-Varanger (4 millioner tonn per år).Utslipp fra Rana Mines og Syd-Varanger inneholder også svært giftige kjemikalier fra gruvedrift prosessen. Kjemikaliene vil ikke få en utslippstillatelse dersom de hadde blitt sluppet av oljeindustrien.



Norge er ifølge en oversikt fra International Maritime Organisation (IMO) ett av få land i verden som fortsatt bruker sjødeponi. De andre er Tyrkia, Indonesia, Papua New Guinea og Filippinene.

Hvis oljeindustrien hadde funnet på å søke om noe lignende hadde det blitt ramaskrik.

Jan Helge Fosså

Spørsmålet om ja eller nei til en norsk gruvedrift investering kan bety en stund ja eller nei til massiv dumping av gruvedrift avfall og tilhørende kjemikalier i en rekke norske fjorder. Greenpeace mener det er uakseptabelt å bruke havet og fjellene som dumpingplass, og at den økonomiske bekvemmelighet argumenter ikke kan rettferdiggjøre massiv ødeleggelse av skjøre fjordsystemer.

http://www.dn.no/forsiden/statsbudsjettet/article1987910.ece
http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2227713.ece
http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2146151.ece
http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2244042.ece
http://www.dn.no/energi/article2256168.ece
http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article1943793.ece
http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2244042.ece
http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article1958284.ece

Hilsen Louis Wibe

leder av: