Reach OUT!: oktober 2012

Jeg skal slippe grisen ut av bingen i første avsnitt: det beste du som enkeltperson kan gjøre for å hindre de verste konsekvensene av global oppvarming er å slutte å spise som en konge!

Det har vært mange deprimerende avisoverskrifter de siste ukene: rekordsmelting i Arktis, det advares mot rekordøkning i matpriser på grunn av økt hyppighet av ekstremvær og humanitærorganisasjonen DARA forteller at 100 millioner mennesker vil kunne dø som følge av klimaendringene. Listen på handlingsmotiverende avisoverskrifter er tilsynelatende uendelige. Forskere kaller global oppvarming som den største utfordringen i menneskets historie. La oss prøve å gripe om hvilket ansvar vi har. Våre handlinger har konsekvenser for oss alle, de som lever nå og de som måtte leve i fremtiden. Vi har ansvar for våre handlinger og de konsekvenser de måtte medføre. Etikeren Michael Josephson sa det flott; «Alt du gjør sender en melding om hvem du er og hva du verdsetter». Derfor vil jeg minne om hvilken handling vi faktisk gjør mange ganger om dagen, hele livet: gomle, gafle og smatte. Vi gjør det for å leve. Få kan betvile at vår største forbruksvare er mat.

Et mål burde være å forsøke å hindre de verste konsekvensene av menneskeskapt global oppvarming. Hva kan vi gjøre? Hva er mest effektivt? Selvfølgelig har menneskeskapt global oppvarming mange årsaker, og krever derfor også mange løsninger. Mange av disse problemene vil kreve løsninger som er både kompliserte og kostbare. Men det finnes faktisk en ting vi alle kan gjøre, som vil være blant de mest effektive, billigste og smakfulle måtene å kutte vår massive klimapåvirkning - slutte å spise som en tsar. Noe lignende sa også Rajendra Pachauri, som for tiden leder Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), "at blant tiltak for å bremse klimaendringene, vil det å endre kosthold være noe man bør vurdere."

Det kostholdet som er normalt blant nordmenn idag, kunne ingen drømme om for hundre år siden. I dag blir nærmere 42 kilo kjøtt produsert per person på verdensbasis. I den tredje verden spiser folk ca 30 kilo kjøtt per år, mens vi i den industrialiserte delen av verden spiser mer enn 80 kilo per person hvert år. Kjøttforbruket i Norge har økt med 50 prosent siden 1990. I tillegg spiser vi i Norge i gjennomsnitt 175 egg, 94 liter melk, og 17,5 kilo ost hvert eneste år. Forbruket fortsetter stadig å vokse. Overdose? Vi stapper i oss kjøtt, egg og melk til nesten hvert eneste måltid, hver eneste dag. Det begynner å ligne dietten til selveste kong Henry VIII. Hvilken konsekvenser har egentlig dette?

FN kom i 2006 ut med en rapport som virkelig satte dyreproduksjon og klima i en større sammenheng, ”Livestock’s long shadow” forteller at 18% av de menneskeskapte klimagassutslippene kommer fra nettopp husdyrproduksjon. Dette utgjør en større del av de totale globale utslippene enn hele transportsektoren til sammen. Hvis alle i Norge innfører en ekstra kjøttfri dag i uken, minsker norske klimagassutslipp like mye som å fjerne 360.000 personbiler fra veien, ifølge organisasjonen Framtiden i våre hender. Produksjonen av dyreprodukter bidrar i verdenssammenheng med 37 prosent av metan utslippene, en drivhusgass som er 23 ganger sterkere enn CO₂. Itillegg bidrar den med 65 prosent av lystgassutslippene en drivhusgass som er 296 ganger sterkere en CO₂. I motsetting til CO₂ har disse to drivhusgassene forholdsvis kort oppholdstid i atmosfæren. Lystgass har en levetid på mer enn 120 år, metan en levetid på 12 (+/– 3) år. På grunn av deres høye påvirkning som drivhusgass og kort nedbrytingstid, vil kutt av disse gassene ha stor innvirkning og gi raske resultater.

Itillegg forteller FN rapporten at 64 prosent av verdens befolkning vil leve i vannknapphet i 2025. Dette er interessant fordi det brukes 15 500 liter vann for å produsere en kilo oksekjøtt, 3900 liter for en kilo kyllingkjøtt, 5000 liter for en kilo ost og 1000 kilo for en liter melk. Tør du begynne å regne på hvor mye vann du bruker iløpet av livet? Videre forteller FN rapporten at husdyrproduksjon er hovedkilden til problemer som vannforurensing, dødesoner i kystområder, ødeleggelse av korallrev, menneskelige helseproblemer og antibiotika resistens. Husdyr lever nå på 33 prosent av det beboelige landarealet på jordkloden. Husdyrproduksjon er nå 20 prosent av alle dyr som bor på land. WWF forteller at 23 av de 35 globale «hotspots» for biologisk mangfold blir påvirket av husdyrhold. Kvegdrift er den største driveren av avskoging i brasiliansk Amazonas: nesten 80 prosent av arealet med ryddet regnskog blir brukt som fôr til husdyr. Brasil er i dag verdens største eksportør og produsent av oksekjøtt.

Det er ikke uten grunn at selveste Albert Einstein har uttalt at «Ingenting vil gavne menneskelig helse og øke sjansene for overlevelse for livet på jorden så mye som utviklingen til en vegetarisk diett.» Det som forverrer denne situasjonen ytterligere er at det forventes at kjøttforbruket vil være det dobbelte i 2050. Denne samme trenden forventer man å se i melkekonsumet. Ifølge FN-rapporten bruker husdyrproduksjon nå 70 prosent av alt jordbruksareal.

En tredjedel av verdens kornproduksjon og over 90 prosent av soyaproduksjon går nå til dyrefôr! Dette kunne vært menneskemat. En bonde kan fø opp til 30 personer i et helt år gjennom et hektar grønnsaker, frukt, korn og vegetabilske oljer. Hvis samme område ble brukt til produksjon av kjøtt, melk og egg vil antallet personer som ble mettet variere mellom 5-10. I rapporten «Arealkrevende nordmenn» forteller Fremtiden i våre hender oss hvor mye jordbruksareal som må til for å dekke det norske forbruket. De fant ut at hver eneste av oss gjør krav på over 41 % større fulldyrka areal enn det som står til disposisjon per verdensborger. Fremtiden i våre hender skriver i enn annen rapport «slik spiser de rike» at om vi hadde endret våre matvaner bort fra animalske matvarer ville Norge ha vært 100 prosent selvforsynt, mot 50 prosent slik vi er i dag. Vi er de dumme og grådige keisere i vest.

Om du ikke har nok motivasjon til å endre «litt» på kostholdet, får du fortsette å lese.

Robert Goodland and Jeff Anhang har skrevet rapporten «Livestock and Climate Change» for World Watch Institute, og de mener at husdyrproduksjon står for over 51 prosent av verdens årlige klimagassutslipp! Basert på sin forskning, konkluderer Goodland og Anhang med at erstattinger av animalske produkter som soyaprodukter og andre alternative ville være den beste strategien for å reversere klimaendringene. De forteller videre at: "Denne tilnærmingen vil ha en raskere effekt i å redusere utslipp av klimagasser i atmosfæren enn å erstatte fossilt brensel med fornybar energi". Nå har jeg presentert et konservativt og et radikalt tall på utslippene fra husdyrhold. Uansett hvilken man velger å forholde seg til, er leksa den samme: forbruket av «luksus»produkter fra husdyr må ned.

Det er sjokkerende at hva vi putter i munnen kan ha slike enorme konsekvenser, ikke sant? Vi er nå 7 milliarder mennesker på jorden, og hvert år slaktes det på verdensbasis 56 milliarder dyr for mat! Hvilken art er det egentlig vi har overbefolkning av? I Norge slaktes det hvert år 15 ganger så mange dyr som det bor mennesker i landet. Dette går selvfølgelig også ut over dyrevelferden.

Vi har alle et valg om å gå ned fra vår trone av overforbruk. Jeg mener vi har en plikt til å abdisere. Spør deg selv: tenk om alle hadde spist som meg? En liten kort oppsummering før jeg kommer med en naiv oppfordring. En drastisk nedgang i produksjonen av dyreprodukter vil skape en rask og effektivt kutt av klimagasser. Å kutte i animalske luksusprodukter vil være en av de mest effektive måtene å kutte sitt personlige klimagassutslipp. Det vil bidra til større vann og matsikkerhet for hele verdens befolkning. Det vil ha en vesentlig innvirkning på hvor raskt vi taper det biologiske mangfoldet. Et annet kosthold er mulig og en god start kan være å kutte ut kjøtt en gang i uka. Gjør det for dyrene, for en mer rettferdig ressursfordeling, for miljøet, og for deg.

Som ekstra motivasjon vil har jeg lagt ved Thorbjørn Egner sin grønnsaksprisesang

Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen,

han blir så doven og så lat og veldig tykk i magen.

Men den som spiser gulerøtter, knekkebrød og peppernøtter,
tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille.
Han blir så passe mett i magen, glad og lystig hele dagen
og så lett i bena at han ikke kan stå stille.

Hilsen Louis Wibe, Biologi-student ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og veganer.